Bergens Tidende
norsk dagsavis From Wikipedia, the free encyclopedia
Bergens Tidende (BT) er en dagsavis som blir utgitt i Bergen i Vestland. Avisen er blant Norges eldste, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide, og utgitt første gang 2. januar 1868.[5] Bergens Tidendes papirutgave er en morgenavis som utgis seks dager i uken, med et magasinbilag lørdag. Avisen ble fram til 15. september 2006 trykket i fullformat, men trykkes nå i tabloidformat.
| Bergens Tidende | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge[1] | ||
| Type | Dagsavis | ||
| Format | Tabloid (15. september 2006–) fullformat | ||
| Frekvens | 1 dag | ||
| Grunnlagt | 1868[2]; 155 år siden | ||
| Pris | 30 kr (fre–lør 35 kr) | ||
| Eier(e) | Schibsted Media | ||
| Grunnlegger(e) | Johan Wilhelm Eide[3] | ||
| Redaktør(er) | Trond Olav Skrunes | ||
| Språk | Norsk | ||
| Politisk posisjon | partipolitisk uavhengig | ||
| Opplag | 71 949 (netto 2017) Hvorav papirandel 45 539 | ||
| Hovedkontor | Bergen[4] | ||
| ISSN | 0804-8983, 0809-4705, 1500-7618 | ||
| OCLC | 476409487, 49229316 | ||
| Nettsted | bt.no (no) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Bergens Tidende på Nasjonalbiblioteket | ||
Målt i opplag er Bergens Tidende landets største avis utenfor Oslo.[6] Avisen har tyngdepunkt i Vestland. Redaksjonelt er Bergens Tidende en liberal, borgerlig og partipolitisk uavhengig avis.[7] Avisen støttet lenge partiet Venstre, men ble med over da Det Liberale Folkepartiet ble etablert etter Venstres deling på Røros i 1972. Avisen har senere fjernet all partipreferanse. Bergens Tidende har i dag rundt 400 medarbeidere. Ansvarlig redaktør er Frøy Gudbrandsen.
I 2008 hadde Bergens Tidende 53 % mannlige lesere, mens kvinneandelen var på 47 %.
Avisens første utgave kom ut 2. januar 1868, kort tid etter at annonseprivilegiet til Bergen Adressecontoirs Efterretninger var opphevet.[5]Bergens Tidende overlevde utelukkende fordi Bergen bystyre vedtok å betale 30.000 spesiedaler for å innløse det 103 år gamle annonsemonopolet i Bergen som berodde hos Adresseavisen. Trønderavisen hadde sikret seg enerett til betalte annonser i Bergen, i bytte mot å betale vedlikeholdet av veien over Filefjell. Bergen var landets eneste by med en slik ordning, og lå dermed som avisby bak småbyer som Haugesund og Bodø. Da sorenskriver Rolf Olsen (1818-64) hørte om frikjøpet som åpnet opp for Bergens utvikling som avisby, protesterte han i Stortinget og sa at hvis bergensere absolutt ville avertere, fikk de fortsatt sende annonsene til en avis utenfor Bergen.[8]
Avisen skrev seg inn i en liberal tradisjon og knyttet seg til partiet Venstre. Fra 1854 fikk Bergens Tidende konkurranse fra Bergensposten, men i 1894 gikk denne inn i Bergens Tidende, og fire år senere kunne avisen ta i bruk byens første rotasjonspresse.[5] Avisens lokaler brant ned i Bergensbrannen 1916, men avisen klarte å reise seg fort igjen etterpå, og midt på 1920-tallet hadde den et opplag på 18 000 eksemplarer. I 1940 hadde den nådd 35 000.[5]
I motsetning til mange andre aviser kom Bergens Tidende ut under hele andre verdenskrig. I november 1940 ble avisen likevel stanset i tre dager som straff for å ha satt en annonse med tittelen «billig kjøtt» plass på forsiden, like under bildet fra en kransenedlegging på de tyske soldatgravene på Solheim kirkegård.[9] Redaktør Vidkunn Nitter Schreiner ble motvillig innsatt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942.[10] I 1949 hadde opplaget økt til 47 500.[5]
I juni 1980 opplevde Bergens Tidende å bli første norske avis som i sin helhet var utestengt fra Sovjetunionen. Tidligere kunne man oppleve visumnekt for den enkelte journalist, men ikke for hele avisen.[11]
Bergens Tidendes opplagsrekord var i 1987–88, med over 100 000 eksemplarer. Siden har opplaget falt. I 2015 lå det på rundt 70 000 eksemplarer, men avisen regnes likevel i større grad enn før som en dominerende medieaktør på Vestlandet.[5] På 1980-tallet drev BT både avis, trykkeri og nærradio. Avisen hadde også planer om TV-virksomhet, og skaffet seg derfor eierinteresser i kabel-TV-firmaet Bergen Signal Supply. I 1986 og 1987 kjøpte Bergens Tidende seg inn i Åsaneposten, Bygdenytt, Fanaposten og Askøyværingen. Men BT var også selv et investeringsobjekt. VIP Scandinavia kjøpte opp 13 % av aksjene. Aksjeposten ble ti måneder senere solgt til Dagbladet – med en fortjeneste på 8,5 millioner kroner. Dette førte til at styret i Bergens Tidende vedtok stemmerettsbegrensninger for å gjøre det mindre attraktivt for investorer å skaffe seg store aksjeposter.[12]
Bergens Tidende ga ut papiravis syv dager i uken fra 2. september 1996, men i takt med fallet i opplaget for papiraviser, samt økt satsing på nett- og mobilutgaven, ble søndagsutgaven lagt ned 20. mars 2016.[13]
9. juli 2002 begynte Bergens Tidende å trykke aviser i Athen, slik at ferierende nordmenn kunne lese dagsfersk BT i Hellas. Avisen kom da like tidlig i salg i Athen som i Bergen sentrum og kostet 3 euro. I løpet av dagen rakk den også ut på Kypros og de greske øyene. De tidligere flysendte utgavene av BT var oftest tre dager gamle ved ankomst Hellas. Opplagsdirektør Bogsnes forklarte at avisen ikke tjente noe på ordningen, men så på den som en utvidet sommerservice for leserne. Hellas-utgaven av BT var i mindre format enn originalen, med noe færre sider og trykt i svart/hvitt.[14]
I mars 2022 sluttet BT med daglig lederartikkel.[15]
Utgiverselskapet for avisen er Bergens Tidende AS, Schibsted Norge eier alle aksjene, bortsett fra en aksje som innehas av J.W. Eides Stiftelse. Stiftelsen har i henhold til avisens statutter rett til å legge ned veto mot ansettelse av eventuelle sjefredaktører.[16][17]
Selskapet driver nettstedet bt.no og eier lokalavisene Askøyværingen, Bygdanytt, Fanaposten, Strilen og VestNytt. I april 2008 begynte arbeidet med en ungdomsdebattside i avisen, som fikk navnet BTbatt.[18] Siden ble lagt ned i 2014.
Trykkeriet til Bergens Tidende holder til i Drotningsvik, 12 km fra Bergen sentrum, og trykker i tillegg blant annet Bergensavisen og deler av opplaget for VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Vårt Land. I 2008 kjøpte Bergens Tidende trykkeriet Schibsted Trykk Flesland AS (tidligere Mediatrykk AS) på Kokstad.[19] Schibsted Trykk Flesland ble lagt ned 1. januar 2016 og produksjonen ble overført til Schibsted Trykk Bergen.[20] Innen sitt kjerneområde distribuerer Bergens Tidende et stort antall aviser. Foruten egen avis gjelder dette Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt land, Klassekampen og flere lokalaviser. Søndag distribueres VG til faste kjøpere.
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[21]
|
|
|
- Sammenlignet med Bergensavisen
 |
| Sammenligning av opplagsutviklingen mellom Bergensavisen (rød) og Bergens Tidende (rosa) i perioden 1990-2016. |
- Edvard Larssen, 2. januar–2. april 1868[22]
- Johan Hekleberg, 1868–1869
- David Chrystie Habe, 1869–1871
- Olav Lofthus, 1872–1894
- Finn Bøgh Henrikssen, 1894–1902
- K. F. Dahl, 1902–1903
- Finn Bøgh Henrikssen, 1903–1942
- Vidkunn Nitter Schreiner, januar 1942–8. mai 1945[23][24]
- Håkon Torsvik, 1945–1956
- Ingem. Fænn, 1956–1977
- Kjartan Rødland, 1977–1986
- Einar Eriksen, 1986–1991
- Magne Gaasemyr, 1991–1994
- Hans Erik Matre, 1994–1997
- Einar Hålien, 1997–2008
- Trine Eilertsen, 2008–2012
- Gard Steiro, 2012–2015
- Øyulf Hjertenes, 2015–2019[25]
- Frøy Gudbrandsen, 2019–
Selskapet Bergens Tidende AS eies av:
- Schibsted Norge ( 100,0 %)
Bergens Tidende AS har direkte eierinteresser i:
- Askøyværingen AS (100,0 %)
- Avisprodukter AS (100,0 %)
- Bygdanytt AS (100,0 %)
- Fanaposten AS (50,0 %)
- Strilen AS (100,0 %)
- Vestnytt AS (100,0 %)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
