britisk-australsk musikkgruppe From Wikipedia, the free encyclopedia
Bee Gees var en britisk/australsk musikkgruppe som ble etablert i 1958. Musikken deres spente over ulike sjangre, som soul, rock, funk, rhythm and blues, pop og disco.[4][5] Gruppen var spesielt kjent for sine trestemte harmonier. Bee Gees hadde flere internasjonale hits og er blant tidenes mestselgende artister[6]. I tillegg til dette skrev gruppen låter for andre artister.
| Bee Gees | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (2000) Grammy Legend Award (2003) Rock and Roll Hall of Fame (1997)[1] Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1979)[2] | ||
| Opphav | Manchester, Storbritannia (1958) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock, disco, softrock, poprock,[3] rhythm and blues, blue-eyed soul | ||
| Aktive år | 1958, 2009–2003, 2012 | ||
| Plateselskap | Leedon, Spin, Polydor Records, RSO, Brunswick, Mercury Records, Philips, Fontana | ||
| Nettsted | https://www.beegees.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Barry Gibb, Robin Gibb, Maurice Gibb, Vince Melouney | |||
| Logo | |||
 | |||
Gruppen hadde stor suksess allerede i slutten av 1960-årene og mot slutten av 1970-årene, som var den store disco-alderen. Bee Gees laget musikken til filmen Saturday Night Fever som ble en global suksess med John Travolta i hovedrollen.
Mellom 1977 og 1979 skrev og produserte gruppen seks singler på rad som gikk helt til topps på Billboard. På et tidspunkt hadde gruppen fem låter blant Billboards topp 10 sanger[7]. Selv om noen forbinder Bee Gees med disko-epoken så var gruppen svært produktive i over 40 år og utviklet og endret hele tiden sitt lydbilde. Bandets popularitet fikk et tilbakeslag da disko-musikken ebbet ut (rundt 1980), men bandet kom tilbake og hadde igjen en stor hit i 1987 med rocke-sangen You Win Again. Dette var en av Europas aller største hits i 1987, og den toppet hitlistene i Storbritannia, Tyskland, Norge og mange andre land.
I perioden 1987-2003 laget gruppen flere store låter, og igjen økte den internasjonale anerkjennelsen[8]. Mange artister laget coverversjoner av deres låter, og gruppen ble hedret på mange forskjellige måter. Blant annet ble Bee Gees i 1997 innvilget i Rock and Roll Hall of Fame. Den 12. januar 2003 døde Maurice Gibb brått, og med det var i realiteten Bee Gees aktive karriere over. De to gjenlevende brødrene hadde enkelte opptredener sammen etter dette, men det var bare ved noen få tilfeller frem til Robin Gibbs død i 2012.
Bee Gees besto av tvillingene Robin Hugh Gibb (1949–2012[5]) og Maurice Ernest Gibb (1949–2003) og deres eldre bror Sir Barry Alan Crompton Gibb (1946–).[9] Brødrene ble født på Isle of Man, vokste opp i Manchester og emigrerte sammen med familien til Redcliffe og Cribb Island, Australia, i 1958.[10]
Navnet Bee Gees kommer av The Brothers Gibb, selv om de helt i starten ble kalt The BGs av helt andre grunner.[11] Foruten Bee Gees brødrene besto den musikalske Gibb-familien av far Hugh Gibb (1916–1992), mor Barbara Gibb (1920–2016), storesøster Lesley Gibb (1945–) og lillebror Andy Gibb (1958–1988). Hugh Gibb var trommeslager og bandleder i et populært band som hovedsakelig livnærte seg av å spille på hoteller og lignende steder. Storesøsteren Lesley Gibb var i likhet med sine berømte brødre en habil sanger.
Da Robin Gibb meldte forfall til en utsolgt konsert, som til og med ble vist på BBC, steppet Lesley inn i hans sted.[12] Lesley ønsket imidlertid ikke å leve et liv i rampelyset og har i voksen alder levd et tilbaketrukket liv i Australia. Den yngste av søsknene, Andy Gibb, hadde suksess som soloartist i slutten av 1970-årene. Tre av hans singelutgivelser gikk til topps på den amerikanske hitlisten Billboard. Selv om han var med på å skrive disse sangene, var Barry Gibb eller alle Bee Gees-brødrene hovedopphaver(e) til alle tre listetoppene. Andy Gibb var aldri med i Bee Gees, både fordi han var såpass mye yngre enn de andre og fordi han tidlig slo igjennom som soloartist.
Den tidligere suksessen var imidlertid sterkt medvirkende årsak til at Andy Gibb fikk alkohol- og narkotikaproblemer som førte til at han han døde fem dager etter sin 30-årsdag.[13] De eldre brødrene hadde med bekymring vært vitner til at lillebrorens problemer tiltok, og i 1988 var planen å innlemme ham i Bee Gees så snart han hadde fått bukt med problemene.[14]
Ved siden av å synge spilte Barry Gibb rytmegitar i Bee Gees. I 1960-årene spilte Robin Gibb piano, orgel og av og til gitar, men senere opptrådte han kun som vokalist på gruppens konserter. Maurice Gibb spilte bassgitar, akustisk gitar, solo-gitar, munnspill, piano, orgel, mellotron, keyboard, synthesizer og trommer. I perioden mellom 1966 og 1972 spilte han mange forskjellige instrumenter på platene og konsertene, men utover i 1970-årene konsentrerte han seg om bassgitar, gitar, piano og keyboard. Blant medlemmene ble Maurice sett på som den største tekniske multikunstneren.[9]
I en periode var det flere offisielle medlemmer i Bee Gees enn brødrene Gibb. De offisielle medlemmene var:
I tillegg til de faste medlemmene har Bee Gees i årens løp jobbet med en lang rekke dyktige musikere som enten har jobbet med bandet i studio, eller fulgt dem på turne. De mest fremtredende:
Inspirert av farens musikk og plater han spilte i hjemmet begynte brødrene veldig tidlig å synge sammen på gutterommet. Da familien bodde i Manchester hadde Barry, Robin og Maurice startet en gruppe som het The Rattlesnakes sammen med to andre lokale gutter. Allerede i 1955 da Barry var ni år, og tvillingene fem år gamle, fikk The Rattlesnakes sitt første oppdrag. Mellom filmene på den lokale Gaumont kinoen i Manchester skulle brødrene (i likhet med hva andre barnegrupper hadde gjort tidligere) mime til sanger for å underholde publikum [15]. LP-platen gruppen mimet til gikk imidlertid i stykker og gruppen bestemte seg derfor å gå på scenen og synge for publikum selv. Denne opptredenen gikk rett hjem hos publikum og allerede neste dag var de i avisa med bilde[16]. Brødrene begynte nå å ane at de hadde en fremtid innen musikken og det ble stadig flere opptredener. The Rattlesnakes ble oppløst siden familien flyttet til Australia i 1958 og de to andre guttene i gruppa ble igjen i Manchester. I Australia ble brødrene raskt lagt merke til og fikk snart spillejobb på Redcliffe Speedway[17] Det gikk ikke lenge før Bee Gees (eller BGs i begynnelsen) fikk sin første platekontrakt. Fra 1960 fikk Bee Gees flere spillejobber på TV i Queensland, Australia. På denne tiden var det storebror Barry som skrev låtene, men innen Bee Gees fikk sitt internasjonale gjennombrudd hadde også tvillingene begynt å ta aktiv del i låtskrivingen. Det store gjennombruddet i Australia fikk Bee Gees med sangen Spicks and Specks, som var deres tolvte singelutgivelse. Via Brian Epstein kom gruppen i kontakt med Robert Stigwood som tok på seg å være gruppens manager. Han ønsket å promotere gruppen internasjonalt, og fikk derfor Bee Gees til å flytte tilbake til England.
Mellom 1967 og 1969 laget Bee Gees fire album som ble store suksesser internasjonalt. På disse albumene finner man blant annet New York Mining Disaster 1941, To Love Somebody, Massachusetts, World, Words, I've Gotta Get A Message To You, First of May og I Started A Joke. Sangen To Love Somebody skrev Bee Gees spesielt for soul legenden Otis Redding. Dessverre omkom Otis Redding i en flyulykke før han fikk spilt inn sangen. Dermed valgte Bee Gees å spille inn sangen selv. Sangen ble en moderat suksess på hitlistene den gangen, men i ettertid har denne sangen vist seg å være en tidløs klassiker for gruppen. Det er utgitt utallige coverversjoner av sangen[18], sangen ble rangert blant 1960-årenes beste låter av NME-Magazine[19] og Barry Gibb har uttalt at det den sangen han ville valgt seg dersom han skulle velge kun en av de mange låtene han har skrevet. Barry Gibb ville valgt den sangen fordi den har "et klart, emosjonelt budskap". Sangen Massachusetts ble den første store hiten i Norge. Den toppet VG topp 20-lista og lå totalt 13 uker på lista i 1967-1968. Gruppas tidlige suksess ledet til en krangel mellom Robin og storebror Barry; krangelen endte med at Robin sluttet i Bee Gees og startet en solokarriere. Som soloartist fikk han snart en hit med Saved By The Bell. De to gjenværende Bee Gees medlemmene laget på sin side Cucumber Castle og fikk en hit med Don´t Forget To Remember (som best andre plass på VG-lista). I denne perioden var det mye skittkasting mellom Barry og Maurice på den ene siden og Robin på den andre siden i avisene.
Sommeren 1970 fikk Barry en telefon da han var i Spania fra broren Robin Gibb. Det ble raskt klart at begge parter ønsket en gjenforening og Robin sa "Let´s do it again". Barry og Maurice måtte si unnskyld til Robin for noe av det som hadde skjedd, men 21. august 1970 ble gjenforeningen gjennomført. Barry Gibb sa da at "Bee Gees er tilbake og nå vil vi aldri noensinne gå fra hverandre igjen". Dette løftet klarte gruppen å holde ved at de aldri gikk fra hverandre igjen så lenge alle medlemmene fortsatt var i live. Siden alle tre nå jobbet sammen igjen for første gang på en stund skrev de sanger om hvordan det var å være fra hverandre[20]. Første dag tilbake i studio skrev de sangen Lonely Days (utgitt på plata 2 Years On), som ga Bee Gees deres første topp tre plassering på den amerikanske hitlisten Billboard. I denne perioden skrev de også klassikeren How Can You Mend a Broken Heart som handler om det å komme over konflikter (utgitt på plata Trafalgar). Denne sangen ga Bee Gees deres første topplassering på Billboard og det er laget utallige coverversjoner av denne. Den aller mest kjente coverversjonen av denne er det Al Green som har. I denne perioden hadde en stor internasjonal fanskare og de var blant de aller mestselgende artistene. Perioden som fulgte (1972-1974) var mer frustrerende for gruppa. De hadde grei suksess med låter som My World og Run To Me, men de hadde større ambisjoner enn dette. For å øke interessen for bandet igjen endret de mye på lydbildet sitt på albumet Mr. Natural i 1974. De hadde nå færre ballader og beveget seg mer i en rocka og soulful retning.
Etter råd fra Eric Clapton valgte brødrene tidlig i 1975 å bosette seg i Miami, USA. Clapton mente at både settingen og det musikalske miljøet der ville passe gruppen godt. Alle brødrene kjøpte seg etterhvert eiendommer rett ved siden av hverandre og gruppen fant både ny inspirasjon og nye samarbeidspartnere. De startet samarbeidet med Arif Mardin, mens Blue Weaver (Keyboard) nå ble en viktig bidragsyter i bandet sammen med Alan Kendall (Gitar) og Dennis Byron (Trommer)[21]. Samarbeidet resulterte i albumet Main Course og endelig lyktes Bee Gees igjen. Lydbildet var inspirert av blant annet Rhythm and Blues, funk og soul. Albumet ble en suksess og den første singelen Jive Talking gikk til topps på Bilboard. Inspirasjonen til Jive Talking hadde Barry fått fra en noe uvanlig kilde. For å komme frem og tilbake til studio måtte brødrene hver dag kjøre over Julia Tuttle Causeway Bridge. Da man kjørte over denne broen kunne man høre en taktfast klikkelyd som brant seg fast i hodet til Barry og dermed var idéen til låten på plass. På dette albumet finner man også viktige Bee Gees låter Nights on Broadway (nummer 7 på Bilboard) og Fanny Be Tender.
Året etter var Bee Gees tilbake med Children Of The World og også denne plata ble en stor suksess. Den første singelen You Should Be Dancing gikk til topps, mens de påfølgende singlene Love So Right og Boogie Child også gjorde det bra på Bilboard. Det var forøvrig under innspillingen av låta Nights on Broadway at Bee Gees oppdaget falsetten som de i perioden 1975-1979 ble veldig berømte for. For å avslutte låta ble gruppa bedt om å skrike ut i falsett og det viste seg at spesielt Barry Gibb hadde en imponerende falsett. Falsett var populært i tiden og store artister som The Beach Boys, Michael Jackson, Freddie Mercury, Prince benyttet seg av falsett. Bee Gees falsett ble fort populær og falsetten ble mye brukt i lydbildet i perioden 1975-1979. Eksempler på denne falsetten kan man høre i låtene Too Much Heaven og Fanny (Be Tender With My Love). Låta Too Much Heaven ble forøvrig en stor suksess og nådde førsteplassen på hitlistene både i USA og i Norge. Sangen var Bee Gees bidrag til Music for UNICEF og brødrene bestemte alle fremtidige inntekter sangen måtte ha skulle gå til inntekt for UNICEF. Sangen spilte inn over syv millioner dollar og Bee Gees ble på grunnlag av dette invitert til president Jimmy Carter.
De to seneste albumene hadde vært store suksesser for Bee Gees, men det var da de laget filmmusikken til Saturday Night Fever med John Travolta i hovedrollen i 1977 at de nådde det absolutte høydepunktet i karrieren. På dette tidspunktet var albumet muligens tidenes mest solgte album.[22] Albumet har solgt i over 40 millioner eksemplarer.[23] Albumet og filmen inneholdt Stayin Alive, Night Fever, How Deep is Your Love, More Than a Woman, If I Can´t Have You, Jive Talkin og You Should Be Dancing som alle ble store hits. Etter suksessen med å lage filmmusikken til Saturday Night Fever fikk gruppen også oppdraget med å lage tittellåta til filmen Grease med Olivia Newton John og John Travolta i hovedrollen. Låten ble sunget av Frankie Valli og nådde førsteplassen på Billboard. I 1979 ga Bee Gees ut albumet Spirits Having Flown som ble en gigantisk kommersiell suksess og inneholder hitlåter som Tragedy, Too Much Heaven og Love You Inside Out som alle nådde førsteplassen på Billboard. Ifølge BBC solgte albumet over 30 millioner eksemplarer[24]. Plata ble etterfulgt av Spirits Having Flown turneen der gruppa spilte på flere stadioner.
Bee Gees hadde nå flere år på rad i stor grad dominert de amerikanske hitlistene og radiospillingene. Deretter kom disko-nedturen i USA der disco plutselig var helt ut og radio-kanalene bestemte seg for å ikke gi Bee Gees spilletid. Selv om Bee Gees ble sett på som kongene av disco anså de aldri musikken sin selv som disko.
I 1981 ga Bee Gees ut albumet Living Eyes, med en helt annen musikalsk retning. Låtene på dette albumet var ikke kommersielle på samme måte som de hadde vært på de foregående albumene og falsetten ble kun benyttet på en av låtene. Som studiomusikere brukte Bee Gees mange av de aller beste i bransjen. Plata ble en gigantisk nedtur og kommersiell flopp for Bee Gees.
Nedturen for Living Eyes og den dårlige behandlingen gruppa fikk av amerikanske radiokanaler gjorde at Bee Gees tok en pause fra å lage studioalbum. Det skulle gå seks år før gruppas neste studioalbum. Nå fokuserte brødrene heller på sine egne prosjekter og ikke minst det å lage musikk for andre artister. I løpet av en femårsperiode laget gruppa 12 album for andre artister[25] og laget flere hits. Blant annet skrev de Woman in Love, Guilty, What Kind of Fool for Barbra Streisand, Chain Reaction for Diana Ross, Heartbreaker for Dionne Warwick, Islands In the Stream for Dolly Parton og Kenny Rogers, If I Can´t Have You for Yvonne Elliman, Emotion for Samantha Sang (og senere Destiny´s Child) og Runaway for Carola. Senere skrev de blant annet Immortality for Celine Dion. Alle de tre brødrene Gibb var dyktige låtskrivere og produsenter og alle tre laget musikk for andre artister på hver sin kant, eller sammen. Aller størst suksess som låtskriver og produsent har Barry Gibb hatt. Alene eller sammen med andre har han skrevet 16 låter som gikk til topps på Billboard.
Først i 1987 følte Bee Gees at det var på tide å sette sitt eget navn på et album igjen ved å utgi plata E.S.P. Albumet ble en stor suksess i Europa og singelenYou Win Again ble en av de aller mest populære låtene i Europa dette året.
Da Bee Gees i 1989 ga ut albumet One begynte amerikanske radiokanaler å gi gruppen spilletid igjen. Dette resulterte i at tittelsporet nådde nummer 7 på amerikanske hitlister. Det var meningen at Bee Gees på dette albumet skulle utvides fra en trio til en kvartett ved å innlemme lillebror Andy Gibb. Andy Gibb døde 10. mars 1988 av hjertesvikt og fikk således aldri anledning til å bli med i gruppen. Låten Wish You Were Here fra dette albumet er en hyllest til Andy Gibb.
I 1991 kom albumet High Civilization, mens albumet Size Isn´t Everything kom i 1993. Det sistnevnte albumet regnes blant gruppes aller beste hos mange fans. Her finner man låter som Kiss Of Life, Haunted House og ikke minst For Whom The Bell Tolls.
Året 1997 ble et stort for brødrende Gibb. Den 10. mars slapp Bee Gees albumet Still Waters som ble en stor kommersiell suksess. Albumet nådde andreplassen på britiske hitlister og nr. 11 på amerikanske hitlister. Hovedsingelen fra albumet, Alone, gjorde også suksess og fikk mye spilltid. I august dette året ble Bee Gees innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame av Brian Wilson for sitt bidrag til popmusikken gjennom mer enn tre tiår. I november 1997 ble One Night Only konserten spilt inn i Las Vegas. Denne ble senere utgitt både på både CD og DVD.
I 2001 ga Bee Gees ut sitt 22. og siste studioalbum This Is Where I Came In. Denne platen var litt "back to basic" for Bee Gees musikalsk. Likevel fulgte albumet flere forskjellige retninger musikalsk og alle brødrene fikk sine sololåter[26]Tittelsporet ble også gruppas siste singel og etter utgivelsen hadde Bee Gees sine siste konserter som trio. Opptak fra konserten Live By Request ble utgitt på DVD.
Den 12 januar 2003 døde Maurice Gibb på sykehuset etter en feilslått operasjon i forbindelse med en blokkering i tarmen. I Miami er det opprettet en park i Maurice Gibbs minne som heter Maurice Gibb Memorial Park. Parken ble utvidet og renovert i 2024[27]. Etter dødsfallet hevdet BBC at Bee Gees var blant de fem mestselgende gruppene i verdenshistorien[28]. Dødsfallet til Maurice Gibb ledet til at Bee Gees mer eller mindre avsluttet sin karriere. Tvillingbror Robin Gibb og storebror Barry Gibb forsøkte seg med noen sporadiske opptredener etter dette, men det ble vanskelig uten The Man In The Middle. Maurice Gibb var limet i gruppa[29].
Etter Maurice Gibbs død laget Robin og Barry Gibb stort sett musikk på hver sin kant. I 2012 døde Robin Gibb etter en lengre kamp mot kreftsykdom. Dermed hadde storebror Barry Gibb mistet alle sine tre yngre brødre og stod nå alene igjen. I 2013-2014 la Barry Gibb ut på sin Mythology Tour der han hedret sine brødre[30]. På setlisten sto blant annet duetter med Maurice Gibbs datter Samantha Gibb.
I 2018 ble Barry Gibb adlet og lyder etter dette tittelen Sir Barry Alan Crompton Gibb. I forbindelse med adlingen hyllet han sine avdøde brødre og sa at han aldri ville vært her om det ikke var for dem[31].
På slutten av 2020 ble en dokumentar med tittelen "The Bee Gees: How Can You Mend a Broken Heart" utgitt på HBO Max; den ble mottatt med positive anmeldelser og vant en Emmy-pris.[32]
I 2024 ble sangen «Stayin’ Alive» nummer 99 på Rolling Stones liste The 500 Greatest Songs of All Time.[33]
Tidlig i 2025 begynner etter planen innspillingen av Ridley Scotts biopic om Bee Gees[34]. Sir Barry Gibb er selv med som regissør og han har skrevet en ny låt for denne filmen.
"Bee Gees var mer enn en lang rekke singelhits, selv om det «bare» er rundt 30 hitlåter folk flest kjenner til. De lagde også en lang rekke album som kom i skyggen av de store hitlåtene. Man trodde vel ikke at det gikk an å lage flere sanger som var like bra som disse" (Geir Rakvaag, Dagsavisen 22.05-2012)[35]
Bee Gees er et av verdenshistoriens mestselgende band[36], og har høye streamingtall i tjenester som Spotify, Tidal og YouTube. Det er laget mange coverversjoner av Bee Gees låter og noen av disse har hatt stor kommersiell suksess.
I senere år har Bee Gees blitt tildelt priser som Grammy Legend Award (2003), Grammy Hall Of Fame Award (2004), Grammy Liftetime Achievement Award (2015) og i 2023 ble Barry Gibb tildelt Kennedy Center Honors[37] I 2017 ble det dessuten avholdt en egen Grammy-konsert for å feire musikken til Bee Gees. Her optrådte store navn som John Legend, Stevie Wonder, John Travolta, Céline Dion, Ed Sheeran og mange andre[38]
En rekke store artister er fans av Bee Gees. En av disse er Bono fra U2, som i forbindelse med sin 60 års dag skrev følgende brev til Barry Gibb (60): Dear Barry,
I could have picked the STAYING ALIVE 12 inch vinyl version as it’s an invocation that gets trickier to pull off by the year, but I’m going to run with IMMORTALITY because when you last played Dublin there was no other Bee Gee on stage and IMMORTALITY was the encore you played with and for your brothers….
“We don’t say goodbye
And I know what I’ve got to be”
There’s a reason why John Lennon loved your songs, there’s a reason why I love your songs… they’re just better than most people’s. I know songwriting or any art form is not supposed to be empirical, but it’s just not true… some songs are better than others. And this is one of them. And so is MASSACHUSETTS, and so is TRAGEDY… I mean really, how dare you…
Fuck off from a fan,
Bono[39]
Filmmusikken til Saturday Night Fever (1977) og Staying Alive (1983) er ikke med på listen over Bee Gees' studioalbum, men de består hovedsakelig av musikk laget av Bee Gees. Bortsett fra livealbum og samlealbum er de resterende albumene listet opp nedenfor. Albumet A Kick in the Head Is Worth Eight in the Pants er ikke med, siden det kun er et bootleg-album og aldri har blitt gitt ut offisielt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
