From Wikipedia, the free encyclopedia
Barvepser er en delgruppe av Tenthredinoidea som hører til blant plantevepsene. Larvene lever av å gnage på nålene av ulike bartrær. De voksne lever som rovdyr. Utviklingen tar normalt ett år.
Barvepser | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Diprionidae | |||
Populærnavn | |||
barvepser | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Underorden | Plantevepser | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 100 i verden, 23 i Europa, 6 i Norge | ||
Habitat: | på land, barskog | ||
Utbredelse: | hele verden, særlig den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
|
Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje», slik som hos stilkvepsene. Barvepser er små insekter, under 12 millimeter lange. Antennene er trådformet og har mer enn 13 ledd, vanligvis omtrent 20. Antennene hos hanner og hunner har forskjeller i utformingen av de enkelte ledd.
Hunnen hos barvepser skjærer et snitt i barnålen, hvor hun plasserer egget. Snittet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.
Barvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) klubbvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.
Enkelte arter regnes som skadedyr, da de kan opptre i store mengder og snauspiste barskog over store områder. I Norden er vanlig furubarveps og rød furubarveps de to artene som kan gjøre skade. Men det har ikke vært angrep med omfattende og stor skade, bare lokale angrep på mindre områder. De mest alvorlige angrepene på furu har vært forårsaket av rød furubarveps.
Ved et større angrep blir konsekvensen at bartreet får redusert tilvekst av nye skudd. Ved helt avnåling av et tre er sjansen for at treet dør stor. Larveperioden til enkelte barveps fortsetter etter at årets nåler er fullt utvokst, slik at trærne vil overvintre uten nåler. Treets næringsreserve blir liten neste vår, og dette kan forårsake treets død. Ved et moderat angrep er muligheten for at treet overlever større.
Barvepser finnes helst på den nordlige halvkule, og lever i nærheten av barskog. Finnes i Norge med seks arter.[1] Men barvepser er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være 19 arter totalt.[2]
Barvepser er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[3]