indoeuropeisk språk som brukes av armenerne From Wikipedia, the free encyclopedia
Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA: hɑjɛˈɾɛn) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Det er et offisielt språk i Armenia og i Artsakh. Språket brukes også i stor utstrekning blant den armenske diasporaen. Det har historisk blitt brukt i det armenske høylandet og i Kilikia. Det skrives med et eget alfabet, det armenske alfabetet, som ble introdusert i 405 av Mesrop Masjtots.
| Armensk | |||
|---|---|---|---|
| Հայերեն Hajeren [hɑjɛˈɾɛn] | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Armenia,[1] USA,[2] Georgia,[3] Russland,[4] Frankrike,[5] Iran,[6] Kypros,[7] Argentina, Libanon,[8] Syria,[9] Hellas,[10] Uruguay, Australia, Tyskland,[11] Malta, Aserbajdsjan,[12] Tyrkia,[13] Republikken Artsakh | ||
| Antall brukere | 2 960 000 i Armenia, 5 327 000 til sammen alle land[14] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Armensk | ||
| Skriftsystem | Det armenske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Armenia Republikken Artsakh | ||
| Anerkjent minoritetsspråk i | |||
| Normert av | Språkinstituttet hos Armenias nasjonalakademi for vitenskap[34] | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | hy | ||
| ISO 639-2 | hye | ||
| ISO 639-3 | hye | ||
| Glottolog | arme1241[35] | ||
 Wikipedia på armensk Armensk på Wiktionary | |||
Armensk er en uavhengig gren av den indoeuropeiske språkfamilien.[36] Språket har flere distinktive fonologiske utviklinger sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. Armensk regnes som et satemspråk,[37] til tross for at det er nært beslektet med gresk,[38] som er et kentumspråk. Noen lingvister konkluderer at armensk, gresk, albansk og indoiransk er nærmest relatert med hverandre sammenlignet med andre indoeuropeiske språk, og danner en egen hypotetisk språkgruppe.[39][40][41][42] Urarmensk lå mellom urgresk (som er et kentumspråk) og urindoiransk (som er et satemspråk).[37]
Språket har en lang litteraturhistorie. Den eldste kjente teksten skrevet på armensk er en bibeloversettelse fra det femte århundret. Ordforrådet har blitt påvirket av vestiranske språk, spesielt partisk, og til en mindre grad gresk, persisk og arabisk. Det finnes to skrivestandarder for språket, en for vestarmensk og en for østarmensk, men de aller fleste moderne dialektene er gjensidig forståelige mellom vest- og østarmensk.
Utdypende artikkel: Urarmensk
Selv om armenernes eksisens var kjent ganske tidlig (for eksempel var de nevnt i det sjette århundret f.Kr. i Behistuninnskriftene og det fjerde århundret f.Kr. i Anabasis),[43] så er den eldste overlevende teksten skrevet på armensk en bibeloversettelse fra det femte århundret skrevet av Mesrop Masjtots, som også skapte det armenske alfabetet i 405, og hadde da 36 bokstaver. I Anabasis beskriver Xenofon mange sider ved armenernes liv i landsbyene side, i tillegg til deres gjestfrihet. Han sa at armenerne brukte et språk som for hans øre hørtes persisk ut.[44]
William M. Austin har konkludert at det var tidlig kontakt mellom armensk og anatolisk, basert på det de arkaismene språkene har til felles, blant annet mangelen på et hunnkjønn og lange vokaler fra urindoeuropeisk.[45] I motsetning til innovasjoner felles mellom språk, så kan ikke arkaismer som er felles mellom språk regnes som avgjørende bevis på at språkene hadde en periode med felles utvikling.
Igor Djakonov bemerket at det var spor av innflytelse fra andre språk i Kaukasus i gammelarmensk, som også hadde blitt lagt merke til av tidligere lingvister. Disse sporene består av lånord fra kartvelske språk og språk i nordøst-Kaukasus. Han bemerket at hurro-urartiske språk ble hyppig brukt av folk som levde i det armenske hjemlandet i det andre årtusen f.Kr., før armenerne ankom Kaukasus. Djakonov identifiserte flere typer lånord; sosialord, kulturelle ord, ord om dyr og planter. Blant annet fant han ałaxin (աղախին), som betyr «slavejente»; cov, som betyr «hav»; ułt, som betyr «kamel»; og xnjor (խնձոր), som betyr «tre» eller «epletre». Noen av ordene han bemerker har et akkadisk eller sumerisk opphav, så han foreslår at disse ble lånt av hurrittisk eller urartisk, for så å bli lånt av armensk igjen. Siden disse lånordene ikke undergikk de fonetiske endringene armensk undergikk da det skilte seg fra urindoeuropeisk, daterer han at disse ordene gikk inn i språket før armensk begynte å bli skrevet ned, men etter at urarmensk hadde blitt distinktivt fra urindoeuropeisk.[46]
Lånord fra iranske språk, sammen med eldre tekster som sammenlignet armensk med iransk, blant annet av Xenofon, førte i starten til at lingvister feilaktig antok at armensk var et iransk språk. Blant annet Paul de Lagarde antok at likhetene mellom språkene skyldtes at språkene egentlig var det samme.[47] Særegenheten til armensk ble anerkjent når filologen Heinrich Hübschmann brukte den komparative metoden for å skille de to lagene med iranske lånord i armensk, fra det mye eldre armenske ordforrådet. Han fant ut at armensk ofte hadde to morfemer for hvert enkelt konsept, og at de ikke-iranske morfemene ofte hadde et mønster som var veldig distinkt fra iransk, og lignet mer på urindoeuropeisk. Han demonstrerte at måten armensk bøyer ord på, også var distinkt fra måten det gjøres på i iranske språk.[47][48]
Utdypende artikkel: Gresk-armensk
Hypotesen om at gresk er det språket som er nærmest beslektet med armensk, stammer fra Holger Pedersen, som bemerket at antallet kognater mellom gresk og armensk er større enn antallet mellom armensk og alle andre indoeuropeiske språk.[38] Antoine Meillet undersøkte dette nærmere ved å sammenligne armensk og gresk fonologi og morfologi, og konkluderte at stamspråket til gresk og armensk var dialekter som var i umiddelbar geografisk nærhet av hverandre i perioden urindoeuropeisk ble brukt.[49] Georg Renatus Solta foreslo ikke en mellomutvikling av et gresk-armensk språk etter språkene utviklet seg fra urindoeuropeisk, forså at språkene gikk fra hverandre, med sier likevel at gresk er språket som er nærmest beslektet med armensk.[50] Eric Hamp støtter den gresk-armenske hypotesen.[51][52] Likevel, så snart som de første armenske tekstene dukker opp, så har alle de klare sporene av det tette slektskapet mellom gresk og armensk forsvunnet.[53]
Utdypende artikkel: Gresk-arisk
Gresk-(armensk)-arisk er en hypotetisk utvikling fra urindoeuropeisk, som er opphavet til de greske, armenske og indoiranske språkene. Gresk-arisk var altså ett språk, som deretter delte seg til urgresk og uriransk rundt midten av det tredje årtusen f.Kr. Teoretisk sett vil da urarmensk ligge mellom urgresk og uriransk, som samstemmer med at armensk deler visse trekk bare med indoiransk, men andre bare med gresk.[39]
Teorien rundt gresk-arisk har stor støtte de som mener det indoeuropeiske urheimatet ligger i det armenske høylandet, altså de som støtter den armenske hypotesen.[54][55][56][57] Noen tidlige og sterke bevis ble presentert av Wolfram Euler i 1979 som sammenlignet like trekk i gresk og sanskrit.[58]
I denne gresk-armensk-hypotesen, så ville armensk bli inkludert i det språket som delte seg fra urindoeuropeisk, altså gresk-armensk-arisk, som så delte seg og ble til urgresk og armensk-iransk.[39][40]
Gammelarmensk (armensk: grabar) er kjent fra tekster skrevet mellom det femte og det 12. århundret. Dette utviklet seg siden til mellomarmensk, som er kjent fra tekster fra det 12. til det 18. århundret. Gammelarmensk fikk flere lånord fra mellomiransk, hovedsakelig partisk,[59] men har også lånord fra gresk,[59] gammelsyrisk,[59] arabisk,[60] mongolsk,[61] persisk,[62] i tillegg til urartisk. Et forsøk på å modernisere språket fra det ellevte til det 14. århundret resulterte i at to nye bokstaver ble lagt til i alfabetet («օ» og «ֆ»), som førte til at det armenske alfabetet dermed hadde 38 bokstaver.[63]
En av Georg av Nareks tekster, kalt Klagesangene (må ikke forveksles med bibelteksten med samme navn), er et eksempler på litteratur skrevet på mellomarmensk. Georg av Narek innførte en ny litterær stil innen armensk, og som førte til at senere armenske tekster hadde høyere kvalitet og tok gjerne for seg sekulære tema. Denne tematiske endringen i hva som ble tatt for seg førte til at at ordforrådet ble utvidet med nye ord. Et dikt av Hovhannes Sargavak kalt «Et visdomsord», skrevet rundt det 11. århundret, var dedikert til en stær, og legitimerte bruk av armensk til poesi om naturen, kjærlighet og skjønnhet, istedenfor bare religiøse tema, som dominerte tidligere bruk av armensk.[64] Gradvis reflekteres også befolkningens interesser i andre litterære verk skrevet på armensk. Blant annet tok Konsdantin Jerzinkatsi og flere andre for seg å kritisere kirken og andre sosiale problemer i det armenske hjemlandet.[64] Selv om disse forandringene reflekterte måten litteraturen ble skrevet, både i stil og syntaks, så undergikk ikke språket større endringer i den grunnleggende grammatikken eller morfologien. I denne perioden var også parallellisme et vanlig litterært virkemiddel når en forfatter skrev med dialekt.[65]
I det 19. århundret ble det armenske hjemlandet delt nok en gang. Denne gangen ble Øst-Armenia tatt over av det russiske imperiet, mens Vest-Armenia, som var to tredjedeler av det armenske hjemlandet, forble under osmansk kontroll. Det uvennlige forholdet mellom det russiske og osmanske riket førte til at armensk utviklet seg i to forskjellige retninger. Gjennom det 19. århundret utviklet det seg to konsenttrasjoner av armenere innenfor disse rikene.[66] På grunn av forfølgelser flyttet mange armenere i Det osmanske riket til Konstantinopel, mens den samme situasjonen utviklet seg i det russiske imperiet, bare i Tbilisi. Disse to byene ble hver sin pol for armensk kultur, og utviklet språket i hver sin retning.[67]
Introduksjonen av nye litterærformer og litterærstiler, i tillegg til nye ideer som spredte seg over Europa, påvirket språket i begge regionene. Dette førte til at moderne armensk, asjkharhabar, trengte å bli hevet opp som et moderne og fullverdig skriftspråk, til sammenligning med gammelarmensk som hadde blitt arkaisk. Flere dialekter utviklet seg i de armenske regionene, som hadde mange forskjeller, men hadde også mange morfologiske og fonetiske likheter. Basert på dette skilles armensk stort sett i to større dialekter. Forskjellene mellom dialektene i muntlig form er ikke store.[68][69]
Bruk av dette nye skriftspråket ble fremmet av brukere av begge dialektene. Det ble vanligere med aviser skrevet på armensk, en utvikling av opplæring i armensk på skoler begynte også. Dette første til høyere lese- og skrivekyndighet i armensk, selv i tynt befolkede områder. Denne fremtreden av litterære verk skrevet på armensk legitimerte bruk av og eksistensen av armensk. Innen starten av det 20. århundret var bruk av moderne armensk som skriftspråk dominerende over gammelarmensk, som åpnet for muligheter til forenkling av grammatikken i språket, både i vest- og østarmensk. Med unntak av noen mindre morfologiske, fonetiske og grammatikkforskjeller, så er vest- og østarmensk ganske likt, som gjør det ganske lett for en som kan den ene dialekten å forstå den andre.[70]
Etter første verdenskrig ble eksistensen av disse to dialektene gjort klarere. Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk endte opp med å bruke østarmensk som sitt offisielle tale- og skriftspråk, mens diasporaen stort sett beholdt vestarmensk som sitt tale- og skriftspråk.
De to moderne dialektene, vestarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i Det osmanske riket) og østarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i det russiske imperiet), mistet nesten alle sine lånord fra tyrkisk i løpet av det 20. århundret,[71] hovedsakelig etter folkemordet på armenerne.
De ustemte stoppkonsonantene fra urindoeuropeisk ble aspirerte i urarmensk, som ofte vises til som et bevis for glottalteorien, som sier at de ustemte stoppkonsonantene i urindoeuropeisk var aspirerte.[72][73][74]
I armenske ord havner trykket på den siste stavelsen med mindre den siste stavelsen har [ə] som coda; i disse tilfellene havner trykket på den nest siste stavelsen. For eksempel [ɑχoɾˈʒɑk], [mɑʁɑdɑˈnos] og [giˈni], men [vɑˈhɑgən] og [ˈdɑʃtə]. Unntakene til denne regelen er noen få ord som slutter på bokstaven է (ե i den reformerte rettskrivningen), for eksempel մի՛թէ, մի՛գուցե og ո՛րեւէ, i tillegg til noen ordenstall som վե՛ցերորդ og տա՛սներորդ.[75]
Moderne armensk har seks monoftonger. Språket har også syv diftonger: /ɑj/, /uj/, /ɛj/, /ɔj/, /ji/, /jɑ/, /jɔ/ og /ju/.[76]
| Labialer | Dentaler/Alveolarer | Postalveolare konsonanter | Palataler | Velarer | Uvularer | Glottaler | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nasaler | /m/ մ | /n/ ն | [ŋ] | |||||
| Plosiver | Ustemt | /p/ պ | /t/ տ | /k/ կ | ||||
| Stemt | /b/ բ | /d/ դ | /ɡ/ գ | |||||
| Aspirert | /pʰ/ փ | /tʰ/ թ | /kʰ/ ք | |||||
| Affrikater | Ustemt | /t͡s/ ծ | /t͡ʃ/ ճ | |||||
| Stemt | /d͡z/ ձ | /d͡ʒ/ ջ | ||||||
| Aspirert | /t͡sʰ/ ց | /t͡ʃʰ/ չ | ||||||
| Frikativer | Ustemt | /f/ ֆ | /s/ ս | /ʃ/ շ | /x ~ χ/[lower-alpha 4] խ | /h/ հ | ||
| Stemt | /v/ վ | /z/ զ | /ʒ/ ժ | /ɣ ~ ʁ/[lower-alpha 4] ղ | ||||
| Approksimanter | [ʋ] | /l/ լ | /j/ յ | |||||
| Vibranter | /r/ ռ | |||||||
| Flapp | /ɾ/ ր | |||||||
| Bilabialer | Labiodentaler | Alveolarer | Palatal-alveolarer | Palataler | Velarer | Uvularer | Glottaler | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nasaler | /m/ մ |
/n/ ն |
|||||||
| Plosiver | Ustemt | /pʰ/ բ, փ[lower-alpha 5] |
/tʰ/ դ, թ[lower-alpha 5] |
/kʰ/ գ, ք[lower-alpha 5] |
|||||
| Stemt | /b/ պ |
/d/ տ |
/ɡ/ կ |
||||||
| Affrikater | Ustemt | /tsʰ/ ձ, ց[lower-alpha 5] |
/tʃʰ/ չ, ջ[lower-alpha 5] |
||||||
| Stemt | /dz/ ծ |
/dʒ/ ճ |
|||||||
| Frikativer | Ustemt | /f/ ֆ |
/s/ ս |
/ʃ/ շ |
/χ/ խ |
/h/ հ, յ | |||
| Stemt | v վ, ւ, ու, ո |
z զ |
ʒ ժ |
ʁ ղ |
|||||
| Approksimanter | /l/ լ |
/j/ յ, ե, ի, է |
|||||||
| Flapper | /ɾ/ ռ, ր |
||||||||
Armensk ligner andre europeiske språk i strukturen sin, men deler flere distinktive lyder og grammatikktrekk med nærliggende språk i Kaukasus. Armensk har flere konsonantkombinasjoner.[84][85] Både gammelarmensk og moderne armensk har et komplisert system for bøyning av substantiv, med syv kasus, men ikke grammatisk kjønn. I moderne armensk brukes hjelpeverb for å få frem hvilken tid setningen er i, istedenfor verbendelsene som gammelarmensk brukte. Negative verb bøyes på andre måter enn det positive verb gjør. Tidlige former for armensk hadde mye felles grammatikk med gammelgresk og latin, men det moderne språket har endret seg mye siden den gang. Over tid endret armensk seg fra et syntetisk språk, som gammelarmensk var, til et analytisk språk, som moderne armensk er. Mellomarmensk lå mellom disse to.[86][87][88][89][90]
Armensk har ikke grammatisk kjønn, ikke en gang i pronomen, men det finnes en suffiks som viser at ordet viser til en kvinne. Suffiksen er (-ուհի «-uhi»), og gjør for eksempel ուսուցիչ (usutsitsj, lærer) til ուսուցչուհի (usutstsjuhi, lærerinne). Suffiksen har allikevel ingen grammatisk påvirkning på setningen.[91] Substantiv bøyes i et av syv kasus i østarmensk: nominativ, akkusativ, genitiv, dativ, ablativ, instrumentalis eller lokativ.[92] Vestarmensk bøyer ikke substantiv i lokativ, så det har bare seks kasus.[93] For det meste er bøyningsformene i nominativ og akkustativ like; det samme gjelder genitiv og dativ.[92] Armensk skiller også mellom animate og inanimate substantiv.[94]
| Kasus | Entall | Flertall |
|---|---|---|
| Nominativ (ukssakan) | հեռախոս(ը-ն)* heghaksos(ə-n)* | հեռախոսներ(ը-ն)* heghaksos-ner(ə-n)* |
| Akkustativ (hajtsakan) | հեռախոսը(-ն)* heghaksosə(-n)* | հեռախոսները(-ն)* heghaksos-nerə(-n)* |
| Genitiv (serakan) | հեռախոսի heghaksosi | հեռախոսների heghaksos-neri |
| Dativ (trakan) | հեռախոսին heghaksosin | հեռախոսներին heghaksos-nerin |
| Instrumentalis (gortsiakan) | հեռախոսով heghaksosov | հեռախոսներով heghaksos-nerov |
| Ablativ (batsarakan) | հեռախոսից heghaksosits | հեռախոսներից heghaksos-nerits |
| Lokativ (nergojakan) | հեռախոսում heghaksosum | հեռախոսներում heghaksos-nerum |
| Kasus | Entall | Flertall |
|---|---|---|
| Nominativ (ukssakan) | մայր(ը-ն)* majr(ə-n)* | մայրեր(ը-ն)* majr-er(ə-n)* |
| Akkustativ(hajtsakan) | մայրը(-ն)* majrə(-n)* | մայրերը(-ն)* majr-erə(-n)* |
| Genitiv(serakan) | մոր mor | մայրերի majr-eri |
| Dativ (trakan) | մորը(-ն)* morə(-n)* | մայրերին majr-erin |
| Ablativ (batsarakan) | մորից morits | մայրերից majr-erits |
| Instrumentalis (gortsiakan) | մորով morov | մայրերով majr-erov |
| Lokativ (nergojakan) | [lower-alpha 6] | [lower-alpha 6] |
| Kasus | Entall | Flertall |
|---|---|---|
| Nominativ (ukssakan) | հանրապետություն(ը-ն)* | հանրապետություններ(ը-ն)* |
| Akkustativ (hajtsakan) | հանրապետությունը(-ն)* | հանրապետությունները(-ն)* |
| Genitiv(serakan) | հանրապետության | հանրապետությունների |
| Dativ (trakan) | հանրապետությանը(-ն)* | հանրապետություններին |
| Ablativ (batsarakan) | հանրապետությունից | հանրապետություններից |
| Instrumentalis (gortsiakan) | հանրապետությամբ | հանրապետություններով |
| Lokativ (nergojakan) | հանրապետությունում | հանրապետություններում |
Armensk er et plurisentrisk språk, siden det har to skrivestandarder: østarmensk og vestarmensk. Det som skiller vestarmensk klarest fra østarmensk er at vestarmensk har mistet flere fonemer, som har fusjonert med andre fonemer i språket. Dette kan være på grunn av innflytelse fra arabisk eller tyrkisk.[96]
For eksempel uttales թ som en aspirert t, դ som en aspirert d, og տ som en tenuis konsonant. Vestarmensk har forenklet dette systemet til et enkelt skille mellom stemte stopp-konsonanter og aspirerte stopp-konsonanter. Derfor uttales både թ og դ som en aspirert t i vestarmensk, mens տ uttales som en tenuis d.[96]
Det finnes ingen klar grense hvor den ene dialekten begynner og den andre starter; armenske dialekter er istedenfor et dialektkontinuum. Det finnes som oftest mellomdialekter mellom de geografisk identifiserte dialektene.[96]
Armensk deles opp i to større dialekter, østarmensk og vestarmensk, som så deles opp igjen i mindre lokale dialekter, selv om mange av de tidligere vestaremenske dialektene har dødd ut på grunn av folkemordet på armenerne. Disse mindre dialektene kan igjen deles opp i underdialekter, siden hver dialekt har gjerne noe variasjon innenfor seg. Selv om vestarmensk og østarmensk beskrives som to dialekter av et enkelt språk, så er noen underdialekter ikke enkelt gjensidig forståelige med andre. De aller fleste er likevel relativt enkle forstå for folk flest som kan armensk, både vestarmensk og østarmensk.[96]
Utdypende artikkel: Det armenske alfabetet
Det armenske alfabetet (armensk: Հայոց գրեր Hajots grer eller Հայոց այբուբեն Hajots ajbuben) er et unikt skrivesystem som brukes for å skrive armensk. Det ble introdusert av Mesrop Masjtots i 405.[97] Alfabetet hadde opprinnelig 36 bokstaver. To bokstaver ble lagt til i middelalderen: օ (o) og ֆ (f).[63] I 1920-årene, på grunn av rettskrivningsreformen, ble en ny bokstav introdusert: և (majuskel: ԵՎ). Denne erstattet ligaturen եւ. Bokstaven ւ (majuskel: Ւ) ble ikke lenger tatt i bruk, men ble senere tatt opp i bruk igjen som en del av diagrafen ու (majuskel: ՈՒ).[98]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
