Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære. I morfologien studerer man hvordan ord er oppbygd av og blir dannet av mindre enheter – morfem. Det handler mest om ordbøyning (fleksjon) og orddanning (avledning og sammensetning). Eks. på bøyning: hest – hesten – hester – hestene; bygge – bygger – bygde – bygd. Med orddanning mener vi i hovedsak avledning og sammensetning. Vi snakker om avledning når vi har ett ord og danner et nytt ord ved å legge til noe før eller etter, dvs. et prefiks eller suffiks: glad → uglad; kjær → kjærlig; hoppe → hopping. Og vi snakker om sammensetning når to ord settes sammen til ett: hus + båt → husbåt; etter + late → etterlate.
Den mest produktive sammensetningen i norsk er substantiv-substantiv. Eksempler kan være 'bokklubb', 'studenthybel', 'ølvom'. Den semantiske relasjonen mellom leddene i en slik sammensetning er som regel svært generell, og må bestemmes nærmere ut fra talerens pragmatiske kunnskaper. Det sammensatte ordet arver oftest betydning fra etterleddet.
Sammensatte ord kan også ha sammensetningsformativ mellom de to leddene, for eksempel; fartsbot, nattevakt. her er det henholdsvis 's' og 'e' som er formativ. Andre formativer er for eksempel: n-nedenfra, en-vestenfor, a-østafjells, i-lurifaks. Disse kalles også fugeformativer. De kan lette uttalen av en del sammensatte ord.
- Rønhovd, Jarle (1997). Norsk morfologi. no#: Ad notam Gyldendal. ISBN 8241707843.
- (en) Morphology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
