![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/84/Ariel_in_monochrome.jpg/640px-Ariel_in_monochrome.jpg&w=640&q=50)
Ariel (måne)
en av Uranus' måner / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus. Månen går i bane og roterer rundt ekvatorplanet til Uranus, det vil si at den går nesten vinkelrett på banen til planeten og dermed får ekstreme årstider.
Ariel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | William Lassell | ||
Oppdaget | 24. oktober 1851 | ||
Oppkalt etter | Ariel | ||
Objekttype | Uranus' måner, regular moon[!] | ||
Baneegenskaper[1] | |||
Moderlegeme | Uranus | ||
Store halvakse | 191020 | ||
Eksentrisitet | 0.0012 | ||
Omløpstid | 2.520 | ||
Inklinasjon | 0,260° | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 1 162,2×1 155,8×1 155,4 | ||
Gjennomsnittlig radius | 578.9 km | ||
Overflatens areal | 4211300 km² | ||
Volum | 812600000 km³ | ||
Masse | 1353000000000000000000 | ||
Middeltetthet | 1.66 g/cm³ | ||
Gravitasjon ved ekvator | 1.353 m/s² | ||
Unnslipningshastighet | 0.558 km/s | ||
Rotasjonsperiode | Synkron | ||
Overflaterefleksjon |
| ||
Overflatetemperatur | min. snittmax ? –84 ± 1 K | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 14.4 (R-band)[5] | ||
Månen ble oppdaget av William Lassell i oktober 1851 og oppkalt etter en figur i to forskjellige litterære verk. Mye av detaljkunnskapen om Ariel basert på data fra en enkelt forbiflyvning gjennomført av romsonden Voyager 2 i 1986, hvor rundt 35 % av overflaten ble fotografert. Det finnes ingen aktive planer om å dra dit for å studere månen, men fra tid til tid foreslås det ulike konsepter for dette, som for eksempel Uranus orbiter and probe.
Etter Miranda er Ariel den nest minste av Uranus' fem store, runde satellitter, og den ligger nest nærmest planeten. Månen er blant de minste (nr. 14) av solsystemets 19 kjente sfæriske månene, og det antas at den er sammensatt av omtrent like deler av is og stein. Som alle de andre månene rundt Uranus, ble Ariel sannsynligvis dannet fra en akkresjonsskive som omga planeten kort tid etter dannelsen. Sannsynligvis er månen også differensiert med en indre kjerne av stein omgitt av en mantelen av is, akkurat som de andre store månene. Ariel har en kompleks overflate med omfattende kraterterreng avskåret av et system av klipper, daler og rygger. Overflaten viser tegn til mer nylig geologisk aktivitet enn de andre månene til Uranus, mest sannsynlig på grunn av tidevannsoppvarming.