Angrepet på Norge i 1940
det tyske militære angrepet på Norge under andre verdenskrig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske militære angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general Nikolaus von Falkenhorst.[1]
Operasjon Weserübung-Nord | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Fra øverst med klokken: tyske styrker rykker frem nær Bagn i Valdres; kong Haakon med kronprins Olav under et tysk luftangrep på Molde; tyske fly bomber kystfestningen Oscarsborg; tyske bergjegere nær Narvik; og norsk artilleri i strid ved Narvik. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Norge De allierte: Frankrike Storbritannia Polen | Tyskland | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Carl Gustav Fleischer Kristian Laake Otto Ruge Johan Nygaardsvold Haakon VII Birger Eriksen Lord Cork Adrian Carton de Wiart Pierse Joseph Mackesy | Nikolaus von Falkenhorst Hans Ferdinand Geisler | ||||||
Styrker | |||||||
ca. 60 000 norske 35 000 allierte | 120 000 | ||||||
Tap | |||||||
4 400 briter 1 335 norske 530 franske og polske | ca. 5 000 | ||||||
Den militære situasjon i Europa sommeren 1940. |
Det var et overraskelsesangrep uten forutgående krigserklæring fra natten mellom 8. og 9. april mot Moss, Oslo, Horten, Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik samt mot alle kystbefestninger og flyplassene Fornebu og Sola.[2] Etter at det tyske angrepet hadde startet, møtte den tyske sendemann Curt Bräuer opp hos utenriksminister Halvdan Koht og forlangte betingelsesløs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side. Norske styrker på Oscarsborg festning senket den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet. Dette forsinket ilandstigningen i Oslo og gav kongen, regjeringen og Stortinget tid til å unnslippe.
Narvik ble besatt av de tyske angriperne 9. april, men den norske 6. divisjon under ledelse av generalmajor Carl Gustav Fleischer greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen i slaget om Narvik den 28. mai.[3] Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for de allierte. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden Tysklands angrep på Frankrike 10. mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni.[3] Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord.[3] Kongen og regjeringen dro i eksil i Storbritannia, slik at de med base i London kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.[3]