Oslo lufthavn, Fornebu
tidligere flyplass i Bærum i Akershus / From Wikipedia, the free encyclopedia
Oslo lufthavn, Fornebu (IATA: FBU, ICAO: ENFB) var Norges hovedflyplass fra 1939 til 1998, da Oslo lufthavn, Gardermoen overtok som hovedflyplass for Oslo. Lufthavnen lå på Fornebu i Bærum, ca. 8 km fra Oslo sentrum. Fornebu hadde to rullebaner, én på 2 370 meter (06/24) og én på 1 800 meter (01/19). Den totale flykapasiteten ved lufthavnen var omtrent 20 fly, og i 1996 ble det registrert drøyt ti millioner passasjerer.
Oslo lufthavn, Fornebu | |||
---|---|---|---|
IATA: | |||
Basisdata | |||
Flyplasstype | Sivil - Militær | ||
Eier | Luftfartsverket | ||
Operatør | Luftfartsverket | ||
Betjener | Oslo | ||
Åpnet | 1. jun. 1939 | ||
Høyde | 17 m / 56 ft | ||
59°53′23″N 10°35′52″Ø | |||
Rullebane(r) | |||
Retning | Lengde | Banedekke | |
m | ft | ||
Oslo lufthavn, Fornebu 59°53′45″N 10°37′02″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer |
Fornebu var base for SAS, Braathens SAFE og Widerøe. I 1996 ble den trafikkert av 24 forskjellige flyselskaper, og hadde direkteflygninger til 28 utenlandske flyplasser. På grunn av restriksjonene for støysoner og de korte rullebanene ble Gardermoen brukt av større fly og charteroperatører.
Da Fornebu åpnet, var det en kombinert land- og sjøflyhavn, med destinasjoner både innenriks og utenriks. Den erstattet lufthavnen på Kjeller og sjøflyhavnen på Gressholmen. Lufthavnen ble okkupert av tyskerne under andre verdenskrig, og sivil flytrafikk ble innstilt mellom 1940 og 1946. Det ble i etterkrigstiden gjort flere trinnvise ekspansjoner av både terminaler og rullebaner, helt til man på starten av 1990-tallet vedtok å bygge en ny hovedflyplass på Gardermoen på grunn av begrenset areal.