Amalthea (måne)

Amalthea eller Jupiter V er en av Jupiters måner. Den er den tredje månen utover fra Jupiter og har gitt navn til Amalthea-gruppen eller den indre gruppen bestående av fire kjente måner. Månen fullfører et omløp på 0,498 jorddager. Diameteren på 250 x 146 x 128 km gjør Amalthea til den nest største Jupitermånen ved siden av de fire galileiske månene; bare Himalia er større.

Amalthea
Gråskala bilde av Amalthea Foto: Galileo
Oppdagelse
Oppdaget av		E.E. Barnard
Oppdaget		9. september 1892
Baneparametre
Eksentrisitet		0,00319 ± 0[1]
Omløpstid		0,49817943 ± 0 jorddøgn
Gjennomsnittsfart		26,57 km/s[N 1]
Inklinasjon		0,374°[N 2][1]
Moderplanet		Jupiter
Fysiske egenskaper
Dimensjoner		250 × 146 × 128  km[2]
Volum		2 430 000 ± 0.22E+6 km³[3]
Masse		2 080 000 000 000 000 000 kg ± 7,2 %[3]
Middeltetthet		0,857 ± 0.099 g/cm³[3]
Gravitasjon ved ekvator		0,02 m/s² 0,002 g[N 1]
Unnslipningshastighet		0,058 km/s
Aksehelning		0°[2]
Overflaterefleksjon		0.090 ± 0.005
Tilsynelatende størrelsesklasse		14,1[4]

Amalthea var i forskjellige myter enten selve geiten eller en nymfe som matet Zevs med geitemelk da han var spedbarn.

Amalthea ble oppdaget av Edward Emerson Barnard den 9. september 1892 ved hjelp av 36"-refraktoren ved Lick Observatory. Amalthea var den siste månen som ble oppdaget ved direkte visuell observasjon og ikke ved å studere fotografier.

Amalthea og Himalia er Jupiters femte og sjette største måner; de er omtrent like store – men bare 1/15 så store som den neste i størrelsesrekken; Europa.

Som de fleste av Jupiters måner roterer Amalthea synkront, og dens lange akse peker mot Jupiter. Amalthea er det rødeste objektet i solsystemet. Den røde fargen skyldes øyensynlig svovel fra Io. Tidligere trodde man at størrelsen og den irregulære fasongen tydet på at Amalthea var et ganske kraftig og stivt legeme. Men målinger av massen som Galileo-sonden utførte på den siste runden antyder en annen forklaring. Det virker som Amaltheas tetthet er omtrent lik tettheten til vann, og siden det er usannsynlig at den består av is er den mest trolig at Amalthea er en løs "haug med steiner" med mye tomrom.

Noter og referanser

Noter

1. Kalkulert med basis i andre parametre
2. Mot Jupiters ekvator

Referanser

1. Cooper, N.J. (2006). «Cassini ISS astrometric observations of the inner jovian satellites, Amalthea and Thebe». Icarus. 181 (1): 223–234. Bibcode:2006Icar..181..223C. doi:10.1016/j.icarus.2005.11.007.
2. Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976.
3. Anderson, J.D. (2005). «Amalthea’s Density Is Less Than That of Water». Science. 308 (5726): 1291–1293. Bibcode:2005Sci...308.1291A. PMID 15919987. doi:10.1126/science.1110422.
4. «Classic Satellites of the Solar System» (på engelsk). Observatorio ARVAL. Besøkt 22. januar 2012.