Ahasverus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ahasverus, også kalt Den evige jøde, Den vandrende jøde (særlig i romanske språk) , Jerusalems skomaker[1] eller Johannes Buttadeus, Buttadio (av buttare, «støte» og dio, «gud») og liknende,[2] er en figur fra kristen folklore.[3] Ifølge en legende som oppstod i middelalderen, var han en jødisk mann som hånte Jesus på Golgata, på vei til korsfestelsen, og derfor ble forbannet til å skulle vandre rundt på jorden inntil Kristi gjenkomst.[4][5] Skikkelsen har ofte blitt symbol på et hvileløst og jaget folk, evig omflakkende, særlig undertrykte jøder.[6]
Ahasverus er også navn på tre herskere som er nevnt i Bibelen,[7] deriblant den persiske kongen i Esters bok som tilsvarer grekernes Xerxes,[8] og en hersker omtalt i Tobits bok.