From Wikipedia, the free encyclopedia
Just Knud Qvigstad (1853–1957) var rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forsker på samisk språk. Han var dessuten politiker og statsråd for Kirkedepartementet.
| Just Qvigstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. apr. 1853[1][2][3][4] Lyngen kommune | ||
| Død | 15. mars 1957[5][1][3][4] (103 år) Tromsø[6] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, lingvist, politiker, historiker, oversetter, universitetslærer, skribent, bibeloversetter, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Just Knut Qvigstad | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1921) Gunnerusmedaljen (1930) | ||
Ikke bare oppnådde Qvigstad en meget høy alder – han døde knapt tre uker før sin 104-årsdag – han forble også vitenskapelig aktiv oppsiktsvekkende lenge. Hans siste vitenskapelige publikasjon, om samiske kjærlighetsfortellinger, utkom i 1953, det året han fylte 100. (72 år etter hans første, som utkom i 1881.)
Qvigstad tok examen artium som 16-åring ved Tromsø Latinskole, og ble immatrikulert til filologiske studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1869. Han tok to embedseksamener. Først ble han cand.philol. i språk og historie i 1874, så cand. teol. i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærer ved real- og latinskoler i Kristiania og Tromsø 1874–78, og fra 1878 lærer i samisk ved Tromsø Seminarium.
Hans forsking begynte med studietur til Kautokeino i 1878, men det vitenskapelige engasjementet lå en tid nede grunnet skolearbeid og politikk. I 1883 ble han lærerseminarets bestyrer. Tittelen ble endret til overlærer da seminaret i 1902 ble omdøpt til Tromsø Lærerskole. Qvigstad hadde flere kommunale verv og skjøttet flere offentlige oppgaver. Han virket bl.a. som bystyremedlem for Høyre i 1899-1907 og var ordfører i Tromsø 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han også som landets kirke- og undervisningsminister.
I 1920 ble Qvigstad statsstipendiat, med full lønn som fristilt rektor fra lærerskolen for å vie seg til studier av samisk kultur og historie, og for å fortsette sin lingvistiske forskning innen finsk, kvensk og samisk. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte også i større tekstsamlinger. Mye av dette stoffet fikk han tilsendt fra et nettverk av lærerkontakter i de nordligste fylkene. Disse sendte inn sagn og svarte på spørrelister om etnomedisin og folketro. Blant Qvigstads sentrale informanter lærer Ole Andreas Thomassen i Porsanger og sjøsamen Efraim Pedersen i Storfjord.
Som bestyrer for Den samiske avdeling ved Tromsø Museum (frem til 1931), lyktes det Qvigstad å få samlet inn over 2300 fortellinger, mens boksamlingen ble bygget opp til et verdifullt bibliotek på rundt 2000 bind.
Ved opprettelsen av Instituttet for sammenlignende kulturforskning var Qvigstad den som ivaretok det samiske fagfeltet. Han var dessuten styremedlem i Det norske samemisjonsselskapet. Ved Tromsø Museum satt han i styret 1884–1934. I 1943 ble Qvigstads gullmedalje innstiftet. Den blir delt ut hvert femte år for fortjenestefulle bidrag til lappeforskingen. Ellers ble han innvalgt i Videnskapsakademiet i Kristiania i 1888, samt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1894.
Qvigstad-auditoriet ved Høgskolen i Tromsø ble i anledning 150-årsjubileet for Qvigstads fødsel oppkalt etter ham i 2003.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
