![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/4015_Wilson%25E2%2580%2593Harrington_Eso9212b.jpg/640px-4015_Wilson%25E2%2580%2593Harrington_Eso9212b.jpg&w=640&q=50)
4015 Wilson–Harrington
asteroide / From Wikipedia, the free encyclopedia
4015 Wilson–Harrington, også kjent som Wilson–Harringtons komet, er en asteroid og komet. Den ble første gang oppdaget i 1949 av Albert George Wilson og Robert G. Harrington ved Palomar Observatory, men det ble bare tatt tre bilder og derfor kunne ikke omløpsbanen beregnes.
4015 Wilson–Harrington | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Eleanor F. Helin | ||
Oppdaget | 15. november 1979 | ||
Oppdaget fra | Palomar Observatory | ||
Overgangsnavn | 107P, 1979 VA | ||
Oppkalt etter | Albert George Wilson[!], Robert G. Harrington[!] | ||
Objekttype | småplanet og komet[!], periodisk komete[!], potentially hazardous asteroid[!], jordnært objekt | ||
Gruppe | apollo-asteroide, asteroidebeltet | ||
Baneegenskaper Epoke 18. august 2005 (JD 2453600.5) | |||
Moderlegeme | solen | ||
Aphelium | 4,285 AE (640,988 Gm) | ||
Perihelium | 0,993 AE (148,542 Gm) | ||
Store halvakse | 2,639 AE (394,765 Gm) | ||
Eksentrisitet | 0,624 | ||
Omløpstid | 1565,735 d (4,29 år) | ||
Gjennomsnittlig banefart | 16,39 km/s | ||
Midlere anomali | 8,800°° | ||
Inklinasjon | 2,785° | ||
Lengden til oppstigende knute | 270,573° | ||
Perihelargument | 91,281° | ||
Fysiske egenskaper | |||
Overflaterefleksjon | 0,10 | ||
Temperatur | ~171 K | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | 15,99 | ||
Kilder | |||
JPL-id | lenke | ||
19. november 1979 oppdaget E.F. Helin det som syntes å være en asteroide som krysser Mars' bane, også dette ved Palomar Observatory. Den fikk da den tilfeldige betegnelsen 1979 VA. Når nye observasjoner ble gjort i 1988 fikk asteroiden et nummer (4015). I 1992 hadde man samlet inn tilstrekkelig med data til å beregne en mer eksakt omløpsbane, og man kunne da også konstatere at kometen fra 1949 var det samme objektet.
Objektet har sin omløpsbane så nære som 7 millioner km. unna.[1] Så nærme kommer den imidlertid ikke spesielt ofte. I 2039 og 2082 vil objektet være 16 millioner km unna på det nærmeste.[2]