Østlige Wei
From Wikipedia, the free encyclopedia
Østlige Wèi (tradisjonell kinesisk: 東魏; forenklet kinesisk: 东魏; hanyu pinyin: Dōngwèi) var et av de nordlige dynastiene i Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 534 til 550 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk xianbeisk opprinnelse. Det ble opprettet etter oppløsningen og delingen av Det nordlige Weidynasti.
Østlige Wei | |||
---|---|---|---|
東魏 Dōngwèi | |||
Grunnlagt | 534 (Julian) | ||
Opphørt | 550 (Julian) | ||
Hovedstad | Luoyang (534) Ye (534-550) | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Keiser | ||
Offisielle språk | Gammelkinesisk, xianbeisk | ||
Statskirke | Kinesisk religion, buddhisme og daoisme. | ||
Eksisterte | 8. november 534–7. juni 550 | ||
I 534 innsatte den hànkinesiske Gao Huan, som hadde den reelle makta i den østlige halvdelen av det som hadde vært Norlige Wèis territorium, Yuán Shànjiàn som keiser over Østlige Wèi. Yuán var etterkommer etter herskere av Nordlige Wèi, men ble i realiteten en marionetthersker under Gao Huan, som hadde den egentlige makta i riket. Flere militære felttog ble igangsatt mot den vestlige naboen, Vestlige Wei, i et forsøk på å gjenforene Norlige Weis territorium, men disse felttogene mislyktes, og i 547 døde Gao Huan. Hans sønner Gao Cheng og Gao Yang lyktes i sine forsøk på å kontrollere keiseren, men i 550 avsatte Gao Yang Yuán Shànjià og opprettet sitt eget dynasti, Nordlige Qi.
Den buddhistiske kunsten fra Østlige Wèi viser en kombinasjon av den gresk-buddhistiske kunsten fra Gandhara og Sentral-Asia med kinesiske kunststiler.