Nord- og Sør-dynastienes tid

Nord- og Sør-dynastienes tid (kinesisk: 南北朝; pinyin: Nánběi Cháo) betegner perioden mellom 420 og 598 i Kina.

Kinas historie Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Det vestlige Zhōu-dynasti				Zhōu
Vår- og høstannalenes tid			Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti				Hàn
Xīn
Det østlige Hàn-dynasti
De tre rikers tid
Vestlige Jìn				Jìn
16- kongerikene		Østlige Jìn
Nord- og Sør-dynastienes tid
Suí-dynastiet
Táng-dynastiet (avbrutt av Andre Zhōu)
Liáo		De fem dynastier og ti kongedømmer
		Sòng- dynastiet		Sòng
Jīn	Vest Xià	Sørlige Sòng
Yuán-dynastiet
Míng-dynastiet
Qīng-dynastiet
Republikken Kina
Folkerepublikken Kina 1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002-				Republikken Kina (Táiwān)
Tidstavle over kinesisk historie Kinas historie Kinas militærhistorie

I et overfall av fremmedfolk fra nord i 316 ble byen Luoyang ødelagt. Hele Kina nord for Yangzi ble inntatt av dem, men Jin-fyrstene samlet seg i Nanjing og klarte å gjenerobre Yangzidalen. Nå var Kina todelt: Fremmeddynastiene hersket i nord, og det kinesiske keiserrike i sør ble splittet. Kina forble splittet på denne måten i 273 år. I teorien arbeidet man på begge sider for en gjenforening.^{[trenger referanse]} Det brøt av og til ut kriger med dette for øye, men kamphandlingene var heller begrensede.

Mellom nomadefolkene som hadde annektert Nord-Kina kom det stadig vekk til interne rivninger. I alt dannet det seg 16 kongedømmer. Etter sytti år, i 386, klarte en gruppe, tuobaene, å underlegge seg hele området. Dette ble det nordlige Weidynasti. Tuobaene gjorde bruk av den foreliggende kinesiske administrative struktur og tilegnet seg også i det øvrige temmelig raskt den kinesiske kultur og sammensmeltet med kineserne.^{[trenger referanse]}

Nomadefolkenes herredømme i nord gjenåpnet de gamle handelsveiene mot vest (Silkeveien), og via Turkestan trengte den opprinnelig indiske buddhismen inn i det nordlige Kina. Det kom også flere teknologiske forbedringer.

Mens Nord-Kina var forenet, avløste i Sør-Kina seks kortvarige kinastier hverandre.^{[trenger referanse]} Trass i den labile politiske situasjon ble den kinesiske kulturen pleiet og fikk utvikle seg videre der. Særlig under Liang-dynastiets keiser Liang Wu Di (regjerte 502-549) var det en fredelig tid kjennetegnet av sterk promosjon av buddhismen og pleie av de skjønne kunster (inntil general Hou Jing gjorde opprør og erobret hovedstaden og lot keiseren sulte ihjel).^{[trenger referanse]}

I 589 erobret Sui det siste sørlige dynastiet, Chen, og avsluttet perioden med sørlige og nordlige dynastier.

Det var fem nordlige dynastier (Nordre Wei, Vestlige Wei, Østlige Wei, Nordlige Qi og Nordlige Zhou) og fire sørlige dynastier (Liu Song, Sørlige Qi, Liang og Chen).

Litteratur

• «Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 3 (3/4): 223–253. 1938. JSTOR 2717776.
• «Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 4 (3/4): 230–283. 1939. JSTOR 2717776.
• Medieval Chinese Warfare, 300–900. ISBN 0-415-23954-0.
• Ebrey, Patricia Buckley; Walthall, Anne; Palais, James B. (2006). East Asia: A Cultural, Social, and Political History. Boston: Houghton Mifflin. ISBN 978-0-618-13384-0.
• China between Empires: The Northern and Southern Dynasties. Harvard University Press. 2009. ISBN 978-0-674-02605-6.
• Miller, Roy Andrew (1959): Accounts of Western Nations in the History of the Northern Chou Dynasty. University of California Press.
• Wright, Arthur F. (1959). Buddhism in Chinese History. Stanford: Stanford University Press.