Gresk-buddhistisk kunst
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gresk-buddhistisk kunst er det kunstneriske uttrykket til gresk-buddhismen, en sentral synkretisme mellom klassisk gresk kultur og buddhismen som ble utviklet over en periode på nær 1000 år i Sentral-Asia, fra erobringene til Aleksander den store på 300-tallet f.Kr. og fram til den islamske erobringene på 600-tallet e.Kr. Gresk-buddhistisk kunst er karakterisert av en sterk idealistisk realisme fra hellenistisk kunst og de første representasjonene av Buddha i menneskelig form. Det har bidratt til definere den kunstneriske (og særlig den skulpturelle) kanon for buddhistisk kunst over hele Asia og fram til i dag. Det er også sterk synkretisme mellom østlige og vestlige tradisjoner.
Opprinnelsen til gresk-buddhistisk kunst kan bli funnet i det hellenistiske gresk-baktriske kongedømmet (250 f.Kr.-130 f.Kr.) i dagens Afghanistan. Det bidro til å spre hellenistisk kultur videre til det indiske subkontinentet, der det indo-greske kongedømmet (180 f.Kr.-10 f.Kr.) ble opprettet. Under indo-grekere, og deretter Kushriket, blomstret den gjensidige påvirkningen mellom gresk og buddhistisk kultur i området Gandhara, i dag nordlige Pakistan, før den spredte seg videre inn i India, påvirket kunsten til Mathura, og deretter hinduistisk kunst i Guptariket fra hvor det strakte seg til resten av sørøstlige Asia. Påvirkningen av gresk-buddhistisk kunst spredte seg også nordover mot Sentral-Asia, påvirket sterkt kunsten i Tarimbekkenet, og således nådde dens innflytelse også Kina, Korea og Japan.
Mektige hellenistiske stater ble etablert i områdene Baktria og Sogdia, og senere nordlige India for tre århundre etter erobringene til Aleksander den store rundt 330 f.Kr.: Selevkidriket fram til 250 f.Kr., fulgt av det gresk-baktriske kongedømmet fram til 130 f.Kr., og det indo-greske kongedømme fra 180 f.Kr. og til 10 f.Kr.
Det mest åpenbare eksempelet på hellenistisk kunst er funnet på myntene til gresk-baktriske konger i perioden, som Demetrios I av Baktria. Mange mynter fra gresk-baktriske konger har blitt avdekket, blant annet de største sølv- og gullmynter som ble preget i den hellenistiske verden, rangert som blant de beste i kunstnerisk og teknisk raffinement.
Disse hellenistiske kongedømmene etablerte byer etter gresk modell som Ai-Khanoum i Baktria, framviste rene hellenistiske arkitektoniske trekk, hellenistiske statuer og levninger av papyrustekster av Aristoteles og myntforråd.
De greske elementene kom inn i nordvestlige India som følge av gresk-baktriernes invasjon i 180 f.Kr. da de etablerte det indo-greske kongedømmet i India. Befestede greske byer ble etablert, som Sirkap i nordlige Pakistan. Arkitektoniske stiler som benyttet hellenistiske dekorative motiver som fruktkranser og snirklete kruseduller. Det er funnet steinpaletter for aromatisk oljer representerte rene hellenistiske tema som en nereid som red en ketos, et kvinnelig sjømonster.
I Hadda i Gandhara er hellenistiske guddommer som Atlas funnet. Vindguder er avbildet, noe som påvirket representasjonen av vindguddommer så langt unna som i Japan. Dionysiske scener representerer mennesker i klassisk stil som drikker vin fra amfora og spiller musikkinstrumenter.
Så snart grekerne invaderte India for å opprette den indo-greske kongedømmet begynte en sammensmelting av hellenistiske og buddhistiske elementer å skje, oppmuntret av en velvilje fra de greske kongene i henhold til buddhismen. Den kunstneriske retningen ble utviklet i flere århundrer og synes å ha blomstret videre under Kusjanriket fra det første århundret e.Kr.
Gresk-buddhistisk kunst avbildet livet til Buddha på en visuell måte, sannsynligvis ved å innlemme faktiske modeller og begreper som var tilgjengelige for kunstnerne.
Bodhisattvaene er avbildet som juvelbehengte indiske prinser med blottet bryst, og buddhaene som greske konger i lette togalignende himasjoner. Bygningene hvor de er avbildet innbefatter gresk stil med de allestedsnærværende indo-korintiske kapiteler og greske dekorative kruseduller. Guddommene rundt danner et panteon av greske (Atlas og Herakles) og indiske (Indra) guder.
Stilistisk begynte gresk-buddhistisk kunst som meget fremragende og realistisk, beviselig ved stående buddhaer med «et realistisk behandling av foldene og på noen faktisk et strøk av modellert masse som karakteriserer det best greske arbeid».[1] Deretter mister kunsten denne sofistikerte realismen, blir i økende grad mer symbolsk og dekorativ gjennom århundrene.
Tilstedeværelsen av strupaer (indisk gravbygg) i den greske byen Sirkap, reist av Demetrius en gang rundt 180 f.Kr., indikerer allerede en sterk synkretisme mellom hellenistisk og buddhistisk tro sammen med andre religioner som hinduisme og zoroastrisme. Stilen er gresk, smykket med korintiske søyler i hellenistisk utførelse.
Senere i Hadda blir den greske guddom Atlas representert ved å holde buddhistiske monumenter med dekorative greske søyler. Motivet ble tilpasset i stor grad over hele det indiske subkontinentet ved at Atlas ble erstattet med den indiske guden Yaksa i monumentene av Sunga rundt 100-tallet f.Kr.
.jpeg)
En mellom 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr. ble de første menneskelignende representasjonene av Buddha utviklet. Disse var fraværende i de tidligste strata i buddhistisk kunst som foretrakk å representere Buddha med symboler som stupa (kultbygning), bodhitreet (opplysning), det tomme sete, hjulet, eller fotavtrykk. Den nyskapende antropomorfistiske Buddhabildet nådde øyeblikkelig et høyt nivå av skulpturell raffinement, naturlig inspirert av skulpturell stil fra det hellenistiske Hellas.
Mange av de stilistiske elementene i Buddha-representasjonene peker til gresk innflytelse: gresk himasjon (en lett togalingende pledd som dekket begge skuldrene – buddhafigurer var alltid representert med dhoti lendeklede før denne nyvinning), halo (glorie), posituren kontrapost for oppreiste figurer, eksempelvis de stående buddhaer i Gandhara fra første århundre f.Kr.[2] med stilisert krøllet hår av middelhavstype og en hårknute på toppen av hodet som øyensynlig er avledet fra Belvedere Apollon (330 f.Kr.)[3], og den avmålt kvaliteten i ansiktstrekkene, alle gjengitt med sterk kunstnerisk realisme. En del stående buddhaer ble skulpturert ved å benytte en spesifikk gresk teknikk ved å benytte marmor for hendene og noen ganger for føttene for å øke den realistiske effekten, og resten av kroppen i et annet materiale.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
