Østfronten (andre verdenskrig)
andre verdenskrig i Sovjetunionen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. Det er historiens største militære konfrontasjon, og frontlinjen var på det meste over 6 000 km lang.[1] Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på østfronten.[2] Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av stater i Sør- og Øst-Europa.
Østfronten | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Aksemaktene: Tyskland Italia (til 1943) Romania (til 1944) Finland (til 1944) Ungarn Slovakia Den uavhengige staten Kroatia Den blå divisjon (til 1943) Bulgaria (til 1944) Den russiske frigjøringsarméen | De allierte: Sovjetunionen Polske hjemmearmé Jugoslaviske partisaner Tsjekkoslovakia Romania (fra 1944) Finland (fra 1944) Tannu Tuva (til 1944) Bulgaria (fra 1944) | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Adolf Hitler W. von Brauchitsch Franz Halder Erich von Manstein G. von Rundstedt Fedor von Bock | Josef Stalin Georgij Zjukov A. Vasilevskij K. Rokossovskij S. Timosjenko Ivan Konev |
Østfronten |
---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Østfronten ble kjent for sine store tap av soldater, sivile og massive materielle ødeleggelser. Det var total krig, med brudd på krigens folkerett, og tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel. Massedrap, særlig på jøder, begynte i de erobrede områdene straks etter invasjonen. Den første fasen av holocaust foregikk bak hele østfronten, fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør. Massakrene skjedde i hovedsak i regi av Schutzstaffels (SS) Einsatzgruppen der vanlige tyske politifolk, lokalt politi, rumenske styrker og vanlige Wehrmacht-soldater medvirket.
Kampene varierte mellom store slag, lange framrykkinger, men også stillstand. Logistikkutfordringene var enorme og innebar at kampen var både mot fienden og mot vær- og terrengforhold, som slet på utstyr og mannskaper. Resultatet var avgjørende for den totale ødeleggelsen av det nasjonalsosialistiske (nazistiske) Tyskland og etableringen av Sovjetunionen som en militær supermakt.