![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dc/Warszawa_Powstanie_1944-08-04.jpg/640px-Warszawa_Powstanie_1944-08-04.jpg&w=640&q=50)
Warszawaoppstanden
forsøk på å frigjøre Polens hovedstad av den polske hjemmefronten / From Wikipedia, the free encyclopedia
Warszawaoppstanden under andre verdenskrig, høsten 1944, var den polske «hjemmearmeen» Armia Krajowas forsøk på å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonsmakten. Det var det største opprøret i det okkuperte Europa, men mislyktes.
- Må ikke forveksles med opprøret i Warszawagettoen (1943)
Warszawaoppstanden | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
![]() Den polske hjemmearméen posisjoner dag 4, den 4. august 1944 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() Reiner Stahel Heinz Reinefarth Bronislav Kaminskij | Tadeusz Bór-Komorowski Antoni Chruściel Tadeusz Pełczyński | ||||||
Styrker | |||||||
25 000 | 40 000 |
Østfronten |
---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Kampene begynte 1. august 1944, og varte frem til 2. oktober. Tapene på polsk side utgjorde 18 000 drepte, 25 000 sårede soldater, og opp mot 200 000 drepte sivile. Tysk side tapte over 17 000 drepte og 9000 sårede soldater. Etter oppstanden raserte tyske styrker på ordre fra diktatoren Adolf Hitler 85 % av byen.[1][2]
Etter oppstanden ble mesteparten av den overlevende sivilbefolkningen sendt til Tyskland.[3] Etter Den røde armés innmarsj hadde byen 160 000 innbyggere igjen, mot 1,3 millioner før krigen. Til sammen døde over halvparten av byens innbyggere under andre verdenskrig.[4][5]
Oppstanden begynte da Den røde armé nærmet seg Warszawa og tyske styrker var ventet å trekke seg ut om kort tid.[6] Den røde armé nådde Warszawas bydeler øst for Wisła mens oppstanden pågikk og ble stående øst for elven. I ettertid er den sovjetiske passiviteten omstridt og en kilde til polsk bitterhet.[7][8] Warszawaoppstanden regnes som et klassisk eksempel på geriljakrig i by og en del av forspillet til den kalde krigen.[9][10][11]