Slaget om Berlin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget om Berlin var det siste store slaget på østfronten under andre verdenskrig. Det stod mellom tyske forsvarsstyrker med til dels utrente mannskaper, og Sovjetunionens overlegne styrker. Slaget hadde en del til felles med de tidligere omringningsslagene ved Stalingrad og Budapest. Det ble utkjempet over et stort område og med en nådeløs villskap, og tyskerne forsøkte å komme sine omringede styrker til unnsetning med en motoffensiv. Men slaget om Berlin ble mer kortvarig fordi sovjeternes styrker var langt større. Tyskerne hadde lite tunge våpen, og mangel på bensin og flyvere gjorde at Luftwaffe var satt ut av spill. De hadde også en kritisk mangel på ammunisjon. En stor del av troppene bestod av aldrende Volkssturmmenn og ned til 14 år gamle Hitlerjugend.
Slaget om Berlin | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland | Sovjetunionen Folkerepublikken Polen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Adolf Hitler † Gotthard Heinrici Helmuth Weidling Ferdinand Schörner | Georgij Zjukov Ivan Konev Konstantin Rokossovskij Vasilij Tsjujkov | ||||||
Styrker | |||||||
766 750 | 2 500 000 | ||||||
Tap | |||||||
minst 150 000 døde 134 000 tatt til fange | 81 116 døde eller savnede 280 251 sårede |