svensk-norsk kulturarbeider, politiker og musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Åse Maria Kleveland (født 1949) er svensk-norsk kulturarbeider, politiker (Ap) og musiker.
| Åse Kleveland | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Åse Maria Kleveland 18. mars 1949[1][2] (75 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, politiker, låtskriver, gitarist, TV-programleder | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Svenolov Ehrén (1971–1982)[3] | ||
| Partner(e) | Oddvar Bull Tuhus (1984–)[4] | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge Sverige | ||
| Medlem av | Ballade! (1977–) Human-Etisk Forbund | ||
| Utmerkelser | Pillarguriprisen (1999) Norsk Forms Hederspris (1996) Arne Skouens Ærespris (1996) Den Spillende Faun (1996)[5] Ingmar Bergman-prisen (2005)[6] | ||
| Norges kulturminister | |||
| 3. november 1990 - 25.oktober 1996 | |||
| Regjering | Brundtland III | ||
| Forgjenger | Eleonore Bjartveit | ||
| Etterfølger | Turid Birkeland | ||
Åse Kleveland ble født i Stockholm i Sverige som datter av ingeniør Olaf Kleveland (1921–2003) og regnskapsmedarbeider Eva Hansson (1920–2012).[7]
Kleveland var bosatt i Norge fra 1957 og medvirket i norsk radio fra 1959. Hun opptrådte i TV-programmet Fra barokk til rock (1962), hvor hun spilte klassisk gitar. Hun deltok også i Hylands Hörna, turnerte verden rundt, et par år spilte hun teater i Stockholm, deretter gitar i Norge. «Intet er nytt under solen», framført av Åse Kleveland og skrevet av Arne Bendiksen, vant norsk Melodi Grand Prix i 1966 og kom på tredjeplass i den internasjonale finalen samme år. Hun var vertinne ved Melodi Grand Prix' finalen i Bergen i 1986 etter at Bobbysocks hadde vunnet for Norge det foregående året.
Åse Kleveland var medlem i visegruppen Ballade! fra 1977 til 1980. Som sanger er hun kjent for sin mørke og sjelfulle stemme. Foruten å synge spiller hun også gitar og har komponert sanger i visetradisjonen.[8]
Kleveland var forbundssekretær i Norsk Musikerforbund fra 1979 til 1983 og forbundsleder fra 1983 til 1987. Fra 1987 til 1990 var Kleveland direktør i Tusenfryd. I samme periode var hun dessuten leder av Likestillingsrådet. I 1990 ble hun utnevnt til kultursjef for OL på Lillehammer i 94. Fra 1990 til 1996 var hun kulturminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. Fra 1. januar 2000 til 2005 var hun direktør for Svenska Filminstitutet. Hun var direktør for Rikskonsertene fra 2006 til 2012 og var fra 2007 til 2013 styreleder i Human-Etisk Forbund.
I 1996 mottok hun Norske arkitekters landsforbunds hederspris for sin engasjement for estetikk og arkitektur. Det var første gang hedersprisen ble utdelt.[9] Kleveland ble i 2015 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sin djerve innsats for norsk kulturliv.»[10]
Kleveland er samboer med Oddvar Bull Tuhus. Hun har tidligere vært gift med den svenske billedkunstneren Svenolov Ehrén fra 1972 til 1982.
Hun er datter av norske Olaf Kleveland fra Evje og svenske Eva Maria. Olaf Kleveland kom til Sverige i 1943 som flyktning og bodde der sammen med kone og barn helt til de i 1956 flyttet til Norge og etter hvert til Romerike der faren jobbet på Institutt for atomenergi på Kjeller.[11]
| År | Tittel | Plassering i den norske finalen | Plassering i den internasjonale finalen |
|---|---|---|---|
| 1966 | Gi meg fri! | Nr. 2 | |
| 1966 | Intet er nytt under solen | Nr. 1 | Nr. 3 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
