Aachen

From Wikipedia, the free encyclopedia

Aachen

Aachen[a] er ein by og kurstad i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen på grensa til Belgia og Nederland. Byen ligg 65 km vest for Köln og er den vestlegaste byen i Tyskland.

Kjappe fakta Land, Stat ...
Aachen
Aken
Aix-la-Chapelle
by
Thumb
Thumb
Våpenskjold
Land  Tyskland
Stat Nordrhein-Westfalen
Region Münster
Del av Rhinland
Høgd 125–410 m
Areal 160,85 km²
Folketal 252 769 (31. desember 2023)
Postnummer 52062–52080
Retningsnummer 0241
Bilnummer AC
Thumb
Aachen
50.776207°N 6.083788°E / 50.776207; 6.083788
Thumb
Kart som viser Aachen.
Kart som viser Aachen.
Wikimedia Commons: Aachen
Lukk

Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule er ein av dei viktigaste studiestadene for tekniske studiar. Ein heil industri av programvare- og maskinvareprodusentar har vakse opp rundt dette universitetet.

Domkyrkja er den største attraksjonen i byen, og står mellom anna på UNESCO si verdsarvliste.

Den internasjonale Karlsprisen vert delt ut i Aachen.

Historie

Thumb
Domkyrkja i Aachen.
Foto: CEphoto, Uwe Aranas
Thumb
Utsyn over byen.
Foto: Jörg Kopp

Romarane kalla dei varme svovelkjeldene på staden Aquis-Granum. Det finst fleire teoriar om namnet Granum, men det er no allment akseptert at det kjem av den keltiske guden for vatn og helse.

Etter romartida vart forlate inntil nærmare 800-talet, då han vart nemnd under namnet Aquis villa. I 768 kom Karl den store til Aachen for første gong. Han likte staden og bygde eit slott der tjue år seinare. Aachen vart så hovudstaden i Karl den store sitt rike. Slottskapellet vart seinare til domkyrkja i Aachen. Karl den store var her mesteparten av vintrane mellom 800 og til han døydde i 814. Han vart òg gravlagd her.

I 936 vart Otto I krona til konge i domkyrkja i Aachen. Frå då av og 600 år framover vart dei tysk-romerske keisarane krona i denne kyrkja. Den siste keiserkroninga var Ferdinand I si kroning i 1531. I mellomalderen var Aachen ein av de største byane i Det tysk-romerske riket, der han var ein fri keisarby. Etter trettiårskrigen vart byen mindre viktig.

I 1880 hadde Aachen 80 000 innbyggjarar og var eit jernbaneknutepunkt. Byen vart hardt råka under den andre verdskrigen. Den 21. oktober 1944 vart Aachen den første tyske byen som vart erobra av allierte troppar.

Merknader

  1. nederlandsk Aken, fransk Aix-la-Chapelle, latin Aquisgranum

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.