by i Libanon From Wikipedia, the free encyclopedia
Tripoli (arabisk طرابلس, Ṭarābulus, libanesisk arabisk Ṭrāblos[1] gresk Τρίπολις, Tripolis) er den største byen i det nordlege Libanon og den nest største byen i landet. Han ligg 85 km nord for hovudstaden Beirut, og er det administrative senteret i Nord guvernement og Tripoli distrikt. Tripoli ligg ved Middelhavet og er den austlegaste hamnebyen i Libanon. Like utafor byen ligg ei rekkje på fire små øyar, dei einaste øyane i Libanon. Den største av desse, Palmeøyane, vart erklært eit naturreservat av UNESCO i 1992 på grunn av det rike økosystemet med tre, grøne havskjelpadder og eksotiske fuglar.
Tripoli | |||
طرابلس Ṭarābulus | |||
by | |||
Land | Libanon | ||
---|---|---|---|
Guvernement | Nord guvernement | ||
Distrikt | Tripoli distrikt | ||
Koordinatar | 34°26′N 35°51′E | ||
Areal | 14 km² | ||
• storbyområde | 41 km² | ||
Folketal | 192 572 | ||
- storby | 530 000 | ||
Tidssone | EST (UTC+2) | ||
Retningsnummer | 06 | ||
Tripoli 34.436666666667°N 35.834444444444°E | |||
| |||
Wikimedia Commons: Tripoli, Lebanon | |||
Nettstad: tripoli-city.org | |||
Tripoli har ei historie som går attende til 1300-talet fvt. og har den største festninga i Libanon (Raymond de Saint-Gilles-festninga), og er den nest største byen i verda (etter Kairo) med mamelukkarkitektur. I antikken var han eit senter for eit fønikisk forbund som omfattar Tyr, Sidon og Arados, derfor namnet Tripoli, som tyder «trippel by» på gresk. Seinare var han underlagt Det assyriske riket, Persia, Romarriket, Austromarriket, Kalifatet, Seldsjukkarriket, Krossfararstatane, mamelukkane, Det osmanske riket og Frankrike. Krossfararane oppretta grevskapet Tripoli der på 1100-talet.
Då Libanon vart danna, vart Tripoli, som ein gong var like mektig og velståande som Beirut, avskoren frå dei tradisjonelle handelsbanda med det syriske innlandet og velstanden minka.[2]
Byen grensar til El Mina, hamnebyen i Tripoli distrikt, som ligg innafor storbyområdet kring Tripoli.
Tripoli har hatt mange namn heilt attende til fønikisk tid. I Amarnabreva vart namnet «Derbly» nemnt, og i andre stader er «Ahlia» eller «Wahlia» nemnde (1300-talet fvt.).[3] I ei gravering som handlar om invasjonen av Tripoli av den assyriske kongen Ashurnasirpal II (888-859 fvt.), vert han kalla Mahallata eller Mahlata, Mayza og Kayza.[4]
Under fønikarane vart namnet Athar nytta om Tripoli.[5] Då grekarane slo seg ned i byen, kalla dei han «Tripoli», som tyder «trippelbyen»[6] og som kanskje følgjer det tidlegare namnet «Derbly».[7] Arabarane gav han forskjellige namn, mellom anna fyrstedømet Tripoli, staten Tripoli, og det austlege kongedømet Tripoli. I tillegg vart namna Tarabulus, Atrabulus og Tarablus al-Sham i bruk. Krossfararane slo seg ned i Tripoli i kring 180 år og gjorde han til hovudstaden i grevskapet Tripoli. Byen vart òg berre kalla «Triple». Byen deler same etymologi «Tripolis» som den yngre systerbyen, den libyske hovudstaden Tripoli.
I dag vert Tripoli òg kalla al-Fayha'a, som kjem av det arabiske verbet faha, som vert nytta om spreiing av ei lukt. Tripoli var kjend for dei store appelsinhagane. Under bløminga vart pollen frå appelsinblomane førte med lufta og skapte ei god lukt i heile byen og forstadane.[8]
Tripoli har eit middelhavsklima (Csa) med milde vintrar og moderat varme somrar. Temperaturane vert modererte året rundt av plasseringa ved Middelhavet. Temperaturane er derfor litt høgare om vinteren, og litt lågare om sommaren enn det meste av Libanon. Sjølv om det særs sjeldan kjem snø i byen, skjer det ein gong kvart femte år i snitt. Det meste av nedbøren kjem om vinteren, og om sommaren er det som regel heilt tørt.
Vêrdata for Tripoli | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År | |
Gjennomsnittleg maks °C | 16,6 | 17,2 | 19 | 21,6 | 24,9 | 27,5 | 29,4 | 30,3 | 29,5 | 27,2 | 23,7 | 18,9 | 23,8 |
Døgnmiddeltemperatur °C | 12,9 | 13,4 | 15 | 17,5 | 20,7 | 23,6 | 25,7 | 26,6 | 25,4 | 22,9 | 19,3 | 14,8 | 19,8 |
Gjennomsnittleg min °C | 9,3 | 9,7 | 11 | 13,4 | 16,6 | 19,8 | 22 | 22,9 | 21,4 | 18,7 | 14,9 | 10,8 | 15,9 |
Gjennomsnittleg nedbør mm | 183 | 131 | 110 | 49 | 17 | 2 | 1 | 1 | 9 | 57 | 112 | 176 | 848 |
Kjelde: Climate-Data.org[9] |
Det finst bevis for busetnad i Tripoli attende til 1400 fvt. På 800-talet fvt., oppretta fønikarane ein handelsstasjon i Tripoli og seinare, under persisk styre, vart byen eit senter for eit forbund av fønikiske bystatar med Sidon, Tyr og Arados. Under hellenistisk styre låg det eit skipsverft i Tripoli og byen opplevde ein periode med sjølvstyre. Han kom under romersk styre kring 64 fvt. I 551 råka eit jordskjelv og ein tsunami byen, som vart øydelagd, i lag med andre kystbyar kring Middelhavet.
Under omajadane vart Tripoli eit senter for handel og skipsbygging. Han fekk delvis sjølvstyre under fatimidane, då han utvikla seg til eit senter for utdanning. Krossfararane kringsette byen på byrjinga av 1100-talet og klarte omsider å erobre byen i 1109. Dette førte til store øydeleggingar, mellom anna så brann det kjende biblioteket i Tripoli, Dar al-Ilm, ned, i lag med tusenvis av bøker. Under styret til krossfararane vart han hovudstaden i grevskapet Tripoli. I 1289 fall han til mamelukkane og den gamle hamna i byen vart øydelagd. Byen vart flytta lenger inn i landet, nær den gamle borga. Under osmansk styre frå 1516 til 1918, var han ein velståande by som var viktig for handelen i området. Tripoli og heile Libanon var under Det franske mandatet frå 1920 til 1943, då Libanon fekk sjølvstende.
Mange historikarar meiner at det ikkje var noko fønikisk sivilisasjon i Tripoli før 700-talet (somme meiner 300-talet) fvt. Men grundige undersøkingar av den fønikiske hamna tyder på at dette ikkje var tilfelle. I tillegg så føretrekte fønikarane byar som hadde øyar like utafor, slik Tripoli har.
Det er ikkje gjort så mange utgravingar i Tripoli, fordi den antikke byen ligg gravlagd under den moderne byen El Mina. Nokre funn er likevel gjort og plasserte i museum. Utgravingar i El Mina har funne beinrestar etter ulv, ål og gasellar, delar av den gamle sørlege hamnekaien, møller, forskjellige søyler, hjul, bogar og ein nekropolis frå slutten av hellenistisk tid. Ei undersøking av krossfararborga førte til funn frå sein bronsealder, jernalderen, og funn frå romarane, bysantinarane og fatimidane. Ved Abou Halka-området (ved sørenden av Tripoli) vart det funne tilfluktsstader frå tidleg (30 000 år sidan) og midtre steinalderen.[10]
Tripoli vart eit økonomisk senter og den viktigaste hamna nord i Fønikia med sjøhandel(austlege Middelhavet og Vesten) og karavanehandel (Nord-Syria og lenger inn).
Under selevkidane fekk Tripoli retten til å prege sine eigne myntar (112 fvt.), og fekk sjølvstende mellom 104 og 105, som dei hadde fram til 64 fvt. PÅ den tida var Tripoli eit senter for skipsbygging og sedertømmerhandel.
I denne perioden vart det bygd viktige offentlege bygg i Tripoli, som eit stadion og eit gymnas, på grunn av den strategiske plasseringa til byen, halvvegs mellom Antiokia og Ptolemais.
Tripoli vart eit viktig handelssenter for heile Middelhavet etter han vart busett av arabarar. Tripoli var hamnebyen til Damaskus; den andre militære hamna til den arabiske marinen, etter Alexandria. Han var då eit velståande handels- og skipsbyggingssenter, og eit rikt fyrstedøme under Banu Ammar-emirane. Då den reisande Nasir-i-Khusrau vitja byen i 1047, estimerte han at folketalet i Tripoli måtte vere kring 20 000. Tripoli høyrte då til militærprovinsen Damaskus (Jund Dimashq).[11]
Byen vart den viktigaste byen i grevskapet Tripoli som strekte seg frå Jubayl til Lattakia og omfatta Akkarsletta med den kjende Krak des Chevaliers. Tripoli var òg eit bispesete. Tripoli hadde ei travel hamn og var eit stort senter for silkeveving, med så mange som 4 000 vevar. Viktige produkt på denne tida var sitronar, appelsinar og sukkerroer. I ein periode på 180 år, under det franske styret, vart det tala Langue d'Oc, språket frå Provence, i Tripoli og landsbyane kring, på grunn av dei mange adelsmennene frå Provençe som vitja byen. Tripoli hadde på denne tida ein folkesetnad som bestod av vesteuropearar, grekarar, armenarar, maronittar, nestorarar, jødar og muslimar. Under krosstoga voks byen innover i landet på grunn av festninga. Staten vart ein stor base for operasjonane til Maltesarordenen, som okkuperte den kjende borga Krak Des Chevaliers (i dag ein verdsarvstad i Syria). Staten opphøyrte i 1289, då han vart erobra av den egyptiske mamelukksultanen Qalawun.
Under mamelukkane vart Tripoli ein sentral by og provinshovudstad for Mamlakah eller eit kongedøme (eit av seks i det mamelukkstyrte Syria). Tripoli vart rangert på tredjeplass etter Aleppo og Damaskus. Kongedømet vart delt inn i seks willayah eller provinsar og strekte seg frå Jubayl og Aqrafjella i sør til Latakia og Dei syriske kystfjella i nord. Det omfatta òg al-Hermel, Akkarsletta og Hosn al-Akrad (Krak des Chevaliers).[12]
Tripoli vart ein viktig handelshamn i Syria som eksporterte sukkertøy, brød og melis til Europa (særleg sistnemnde på 1300-talet). Dei viktigaste jordbruksprodukta og produkt frå mindre industriar var sitrusfrukt, olivenolje, såpe og tekstilar (bomull og silke, særleg fløyel).
Mamlukane dannar ein herskarklasse som heldt dei viktigaste politiske, militære og administrative embeta. Arabarane utgjorde den største folkesetnaden og den generelle folkesetnaden bestod elles av dei opphavlege innbyggjarar i byen, emigrantar frå forskjellige delar av Syria, nordafrikanarar som følgde armeen til Qalawun under frigjeringa av Tripoli, austleg kristne, somme vestlege familiar og ein minoritet av jødar. Folketalet i Tripoli på denne tida er estimert til ein stad kring 20 000-40 000; samanlikna med 100 000 i både Damaskus og Aleppo.[13]
Tripoli var i denne tida vitne til raskt vekst og byutvikling. Byen hadde sju vakttårn nær hamna, for å forsvare byen frå innlandet. Saint Gilles-borga vart utvida. Det vart bygd fleire bruer og dei kringliggande frukthagane vart utvida ved at myrområda vart drenerte. Byen hadde ingen festningsverk, men dei tunge byggverka og dei smale, svingande gatene gjorde han vanskeleg å innta.
Store byggverk frå mamelukktida var mellom andre seks moskéar (Mansouri stormoské, al-Aattar, Taynal, al-Uwaysiyat, al-Burtasi og al-Tawbat-moskeane).
I osmansk tid, vart Tripoli ein provinshovudstad og den viktigaste byen i Tripoli eyalet, som bestod av kystområda frå Jubayl til Tarsus og dei syriske innlandsbyane Homs og Hama. Dei to andre eyaleta var Aleppo eyalet og Şam eyalet. Fram til 1612 vart Tripoli rekna som ein hamneby for Aleppo. Han var òg avhengig av handel og skattlegging av dei indre syriske områda. Det var mange franske handelsfolk i Tripoli på 1600- og 1700-talet, og det var stor konkurranse om handelen her mellom dei forskjellige landa i Europa. Tripoli vart redusert til eit sanjaksenter i Beirut vilayet på 1800-talet og hadde denne statusen fram til 1918, då byen vart erobra av britiske styrkar.
Seint i 1970-åra, under den libanesiske borgarkrigen, hamna to nabolag i Tripoli, den sunnimuslimske bydelen Bab al-Tabbaneh og det tilstøytande alawittiske nabolaget Jebel Mohsen, som var allierte av Hizbollah, i strid med kvarandre, og det førte ofte til valdelege samanstøyt.[14] Under den libanesiske borgarkrigen vart denne konflikten med djupe røter forsterka då sunniane vart allierte med Al Fatah og alawittane med den libanesiske hæren.[15] I 1983, vart det slått hardt ned på Fatah-geriljar i Bab al-Tabbaneh-distriktet[16] og alawittane fekk meir av skulda enn det militæret.[17] I 2013 tok nabolag forskjellige sider i den syriske borgarkrigen[17] og åtak fram og tilbake det siste halvåret av 2013 førte til over hundre døde.[14] I august 2013 vart to religiøse Sunni-bygg råka av bomber som førte til at minst 42 menneske omkom.[14]
Innbyggjartalet i Tripoli er estimert til å vere 500 000 og den store majoriteten av desse er sunni-muslimar. Det vesle alawittarsamfunnet i Libanon held hovudsakleg til i Tripoli, og er estimert å vere mellom 25 000 og 30 000 folk, hovudsakleg i bydelen Jabal Mohsen. Prosentdelen av kristne i byen er kring 5%.[2][18]
Tripoli vert av somme rekna som «hovudstaden» for libanesisk sunnimuslimar.[19] Med ein stor tettleik av sunnimuslimar vert Tripoli tradisjonelt rekna som ein bastion for konservative sunnimuslimar i Lubanon, sjølv om mange liberale og moderate sunnimuslimar òg bur i byen.[20][21]
Tripoli har somme av dei mest religiøse og konservative bydelane i nokon by i Libanon, sidan somme av nabolaga har ein særs konservativ sunnikultur.[22][23] Som ein sunniskanse er alle dei store straumane i libanesisk sunniislamisme sentrert i byen.[2] Tripoli er òg opphavet til den libanesiske Salafirørsla, ei puritansk sunnirørsle.[24][25]
Striden mellom bydelane Bab al-Tabbaneh og Jabal Mohsen mellom anti-Assad-sunniislamistar og pro-Assad-alawittar, har heimsøkt Tripoli i fleire tiår, og det meste av den kristne folkesetnaden flykta under den libanesiske borgarkrigen.[26] Mange folk vart òg drepne i Libanonkrigen i 2008.[27] Sjølv om byen er særs religiøst mangfaldig, har det ikkje vore noko sekterisk vald i byen, og dei valdsepisodane som har oppstått har vore reint politiske, i form av gjengkrigar.
Festninga er kalla opp etter Raymond de Saint-Gilles, som dominerte byen i 1102 og fekk bygd ei festning han kalla Mont Pelerin (Pilegrimsfjellet). Den opphavlege borga vart brunne ned i 1289, og bygd opp att fleire gonger, mellom anna i 1307-08 av emir Essendemir Kurgi.
Seinare vart festninga delvis bygd opp att av Det osmanske riket, slik ho framstår i dag, med massive osmanske portar, der ein kan sjå ei gravering frå Süleyman den store som gav ordre om restaureringa. Tidleg på 1800-talet, vart festninga restaurert av den osmanske guvernøren i Tripoli, Mustafa Agha Barbar.
Klokketårnet er eit av dei mest ikoniske monumenta i Tripoli. Tårnet står på Al-Tell-plassen og vart bygd av osmanarane som ei gåve til byen Tripoli. Klokketårnet vart totalrenovert i 1992, betalt personleg av den tyrkiske konsulen i Nord-Libanon, Sobhi Akkari og i dag er klokketårnet igjen i drift. «Al Manshieh», som er ein av dei eldte parkane i Tripoli, ligg like ved klokketårnet og er eit populært turistmål. Klokketårnet vart reist i 1906 til minne om 30-årsjubileet til Abdulhamid II av Det osmanske riket, slik Jaffa klokketårn og mange andre gjennom riket.
Då Tripoli vart vitja av Ibn Batutah i 1355 skildra han den nye mamelukkbyen. «Kryssa av vasskanalar og full av hagar», skreiv han, «husa er nybygde. Sjøen ligg to league unna, og ruinane av gamlebyen ligg ved breidda. Han vart teken av frankarane, men al-Malik ath-Tháhir (Qala’un) tok han attende frå dei, og la så staden i ruinar, og bygde han oppatt. Det er fine bad her.»
Bada, eller hammamane, som vart bygde i Tripoli av dei første mamelukkguvernørane, var storarta byggverk og mange av dei står framleis i dag. Somme av dei mest kjende er
Det ligg fleire øyar utafor Tripoli. Den største vert kalla Palmetreøya av somme og Kaninøya av andre.
Den største av øyane er 20 hektar stor. Namnet «Araneb» eller Kaninar kjem frå dei mange kaninane som fanst på øya under Det franske mandatet tidleg på 1900-talet. Øya er i dag eit naturreservat for grøne skjelpadder, sjeldne fuglar og kaninar. Ho vart erklært eit verneområde av UNESCO i 1992. I tillegg til det vakre landskapet er Palmeøya ein kulturarvstad. Spor etter busetander, attende til krossfarartida, vart avdekt under utgravingar i 1973.
Lokale kalla Abdulwahabøya, vart øya utleigd til Adel & Khiereddine Abdulwahab so meit skipsverft. Ho vart òg kalla St. Thomasøya under krosstoga. Ho lig nærast kysten og det vart bygd ei bru over til øya i 1998.
Namnet kjem frå ei plante som finst på øya og som vert nytta til å lage sopelime. Somme hevdar at namnet på øya kjem for ordet for «blåkval» (Baleine på fransk) som dukka opp nær øya tidleg på 1900-talet.
Øya er 1600 meter lang og har eit fyrhus som var bygd i 1960-åra.
Dei mange kyrkjene i Tripoli vitnar om historia til byen. Desse kyrkjene syner mangfaldet i det kristne Libanon og særleg i Tripoli:
Tripoli er ein velståande by med mange moskéar spreidde utover heile byen. I kvar bydel er det ein moské. I mamelukktida vart det bygd mange moskéar og mange av dei står i dag.
Somme meir kjende moskéar:
Tripoli har mange skular på alle nivå, både offentlege og private. Han har òg fleire universitet innafor bygrensa og i storbyområdet.
Universiteta i og kring Tripoli er:
Mot slutten av 1400-talet, oppretta guvernøren i Tripoli (Libanon) Youssef Bek Sayfa, Khan Al Saboun (hotellet for såpehandlarar). Denne marknaden stod ferdig i byrjinga av 1500-talet, dei siste dagane mamelukkane regjerte. Produksjon av såpe vart populært i Tripoli og marknaden vart eit handelssenter der såpe vart produsert og seld. Seinare vart såpa eksportert til Europa. Råmaterialen for denne såpa er olivenolje.
Tripoli er venskapsby med
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.