Slaget ved Wien
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Wien (tysk Schlacht am Kahlenberg) fann stad den 11. og 12. september[3] 1683 etter at Wien hadde vore kringsett av Det osmanske riket i to månader. Det var eit slag der Det tysk-romerske riket i lag med Det polsk-litauiske samveldet (Den heilage ligaen) stod opp mot Det osmanske riket og len i Det osmanske riket ved fjellet Kahlenberg nær Wien. Slaget markerte starten på eit politisk hegemoni for Habsburg-dynastiet i Det tysk-romerske riket og Sentral-Europa.
Slaget ved Wien | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av den store tyrkiske krigen, osmansk-habsburgske krigar og den polsk-osmanske krigen | |||||||
Slaget ved Wien den 12. september 1683 | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() Osmanske vasallar: Krim-khanatet ![]() ![]() ![]() | ||||||
Kommandantar | |||||||
![]() ![]() |
![]() | ||||||
Styrkar | |||||||
84 400 | 150 000 (92 000 i kamp) |
Wien (1683) – Párkány (1683) – Vác (1684) – Buda (1684) – Érsekújvár (1685) – Eperjes (1685) – Kassa (1685) – Buda (1686) – Pécs (1686) – Mohács (1687) – Krim-feltoget (1687) – Beograd (1688) – Batočina (1688) – Krim-felttoget (1689) – Niš (1689) – Zernest (1690) – Beograd (1690) – Slankamen (1691) – Beograd (1693) – Azov (1695-1696) – Lugos (1695) – Zenta (1697)– Podhajce (1698) |
Balearane (1501) – Alger (1516) – Tlemcen – Mohács (1526) – Ungarn (1527–1528) – Alger (1529) – Formentera – Balkan – Wien (1529) – Vesle krigen (1530–1552) – Coron – Tunis (1534) – Tunis (1535) – Mahon – Osijek – Preveza – Castelnuovo – Alborán – Alger (1541) – Nice – Mahdiye – Gozo – Tripoli – Eger – Ponza – Korsika – Oran (1556) – Bougie – Balearane (1558) – Mostaganem – Djerba – Orán og Mers-el-Kebir – Malta – Aceh – Szigetvár – Lepanto – Tunis (1574) – Fez – Den lange krigen – Kapp Corvo – Kapp Celidonia – 1663-1664 – Den store tyrkiske krigen – 1716-1718 – 1737–1739 – 1787–1791 |
Folkekrosstoget · Første · Andre · Tredje · Liviske · Tyske · Fjerde · Albigenesiske · Barnekrosstoget · Femte · Prøyssiske · Sjette · Sjuande · Gjetarkrosstoget · Åttande · Niande · Aragonesiske · Alexandria · Nikopolis · Nordlege · Hussitiske · Varna · Otranto · Dei osmansk-ungarske krigane · Osman-Habsburg · Lepanto · Wien |
Slaget vart vunnen av den samla styrken til Det polsk-litauiske samveldet. Styrken frå Det tysk-romerske riket var leidd av Ernst Rüdiger Graf von Starhemberg under Leopold I Habsburg av Det tysk-romerske riket. Kongen av Polen, Jan III Sobieski, var øvstkommanderande.
Alliansen kjempa mot armeen til Det osmanske riket og dei osmanske lena kommandert av storvesir Merzifonlu Kara Mustafa Pasja. Kringsetjinga starta den 14. juli 1683 med om lag 150 000 mann frå Det osmanske riket.[4] Kringsetjingsstyrken bestod av 60 ortaer med janitsjarar (12 000 mann på papiret) med ein observasjonsarme på kring 70 000[5] mann som såg over landområda kring. Det avgjerande slaget fann stad 12. september etter at ein samla støttearme på 80 000 mann nådde fram.
Somme historikarar meiner at slaget markerte vendepunktet i dei osmansk-habsburgske krigane, den 300 år lange kampen mellom Det tysk-romerske riket og Det osmanske riket, men somme meiner òg at slaget berre stadfesta at makta til Det osmanske riket var svekka. Dei nesten seksten åra etter slaget, okkuperte og dominerte habsburgarane i Austerrike gradvis det sørlege Ungarn og Transilvania, der dei osmanske styrkane vart driven bort frå. Slaget er òg kjend for det største kavaleriåtaket i historia.