Slaget ved Chiari
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Chiari vart utkjempa den 1. september 1701 under den spanske arvefølgjekrigen. Striden var ein del av felttoget til prins Eugene av Savoie for å ta det spanskkontrollerte hertugdømet Milano på Den italienske halvøya, og kom etter sigeren hans over marskalk Catinat i slaget ved Carpi i juli. Marskalk Villeroi erstatta Catinat som kommandant over den fransk-spansk-savoieiske styrken på krigsskodeplassen, og hadde med seg ordre frå kong Ludvig XIV om presse keisarstyrkane ut av Italia. Eugene føresåg intensjonen til Villeroi om å gå til åtak til ein kvar pris, og grov seg ned føre den vesle festninga Chiari, og venta på eit åtak. I slaget som varte fleire timar, påførte austerrikarane styrkane til Villeori store tap, og tok ein overveldande siger. Felttoget etablerte Eugene i Lombardia, og var med på å overtale Dei maritime maktene om å støtte keisaren. I løpet av ei veke etter slaget hadde England, Dei sameinte Nederlanda og Leopold I, signert den andre avtalen til Storalliansen.
Slaget ved Chiari | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av den spanske arvefølgjekrigen | |||||||
Slaget ved Chiari, av Jan van Huchtenburg. | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
Habsburgmonarkiet | Frankrike Spania Hertugdømet Savoie | ||||||
Kommandantar | |||||||
Eugene av Savoie | Duc de Villeroi |
Flamske og rhinske felttog Friedlingen – Kehl – Ekeren – Höchstädt – Speyerbach – Schellenberg – Blenheim – Elixheim – Ramillies – Stollhofen – Oudenarde – Beachy Head – Lizard Point – Wijnendale – Lille – Malplaquet – Bouchain – Denain Italienske felttog |