From Wikipedia, the free encyclopedia
Samisk litteratur er litteratur laga av samar.[1] Denne litteraturen kan vera på ulike samiske språk eller på majoritetsspråka i landa samane bur i. I dag er det seks (ev. frå og med 2018 åtte) samiske skriftspråk som denne litteraturen blir skriven på. Samisk litteratur omfattar også ein rik munnleg forteljartradisjon der språkgrensene speler ei mindre rolle, ulike samiske grannespråk er forståelege seg i mellom.
Samanlikna med dei fleste andre språksamfunn er den tradisjonelle samiske munnlege forteljartradisjonen svært godt dokumentert, med over 5000 sider soger, eventyr og folketekstar skrivne ned over ein dryg hundreårsperiode (sjå avsnittet om munnleg littaratur i bibliografi nedanfor). Fleire av eventyra inneheld vandremotiv, men dei skil seg også frå t.d. norske eller tyske eventyr samla inn i same periode ved av landsbyen og bondegarden ikkje er konstituerande element, og ved at naturen er meir sentral i eventyra.
I tillegg til dei store tekstsamlingane er det også fleire tidlege joikar, t.d. dei til Anders Fjellner.
Den første publiserte skjønnlitterære prosateksten skriven på samisk av ein same er Muitalus samiid birra av Johan Turi frå 1910.[1] 1910-talet var verkeleg ei vårløysing for samisk litteratur: Anders Larsen gav ut den første samiske romanen, Beaivi-álvu ('Daggry') i 1912, og Pedar Jalvi gav ut den første dikt- og novellesamlinga, Muohtačalmmit ('Snøfnugg'), i 1915.[1] Samtidig kom det også ut ei samiskspråkleg avis, Sagai Muitalæggje, og det samiske religiøse tidsskriftet Nuorttanaste. Ein kort mannsalder tidlegare, i 1896, hadde den nordsamiske Bibelen komme ut, noko som også styrka den samiske skriftkulturen.
Det skulle gå mange tiår før denne litterære vårløysinga fekk følgjer. Det som kunne ha vorte dei neste to-tre generasjonane samiske forfattarar vart hindra av ein målmedviten fornorsking-, forfinsking- og forsvenskingspolitikk.
Etter Pedar Jalvis Muohtačalmmit kom det i ein 60-års-periode ikkje ut samiskspråkleg skjønnlitteratur i Noreg. Dette er perioden med den hardaste assimileringspolitikken. Derimot gav norskspråklege Matti Aikio ut verk med samar i sentrale roller. I Sverige og Finland kom det ut eit par bøker på samisk, men også der stod samisk litteratur svakt. Samtidig er dette ein aktiv periode for innsamling av samisk munnleg litteratur. Av totalt 25 titlar med innsamling av munnleg litteratur, er 14 frå denne perioden, med eit tyngdepunkt på 1950- og 1960-talet.
I 1979 fekk nordsamisk for første gong ei felles rettskriving for heile det nordsamiske språkområdet, utarbeidd av morsmålstalarar frå ulike dialektområde, heller enn av utanlandske språkforskarar, som for tidlegare ortografiar. Kombinert med stemningsskriftet med ein ny etnopolitikk under og etter Alta-aksjonen førte det til ei brei samisk litterær utvikling.
Dei første viktige forfattarane kom frå finsk side: Nils-Aslak Valkeapää, Kirsti Paltto, Jovnna-Ánde Vest og Rauni Magga Lukkari. Som kollegene sine på norsk og svensk side hadde også dei vakse opp utan skoleopplæring på eige språk, men i og med at samisk og finsk grammatisk og ortografisk sett er såpass like hadde dei eit betre utgangspunkt for å skape ein ny litterær tradisjon.
Valkeapää starta ut med å kombinere joik med nye musikksjangrar, eit grep som heilt frå starten av gjorde han til ein kontroversiell forfattar. Han heldt fram med å blande sjangrar, noko vi ser i t.d. diktsamlinga Beaivi, Áhčážan, eit verk som gav han Nordisk Råds litteraturpris i 1991.
Ein annan forfattar som starta ut med å blande sjangrar er Jovnna-Ánde Vest, som med debutromanen Čáhcegáddái nohká boazobálggis ('Reintråkket ender ved bredden') frå 1988 kombinerer eit sjølvbiografisk innhald med ei romanform med sterke islett av magisk realisme. Utover i forfattarskapen reindyrkar Vest romanforma, både i Kapteainna ruvsu (1992) og i triologien Árbbolaččat ('Arvingane', 1997, 2002, 2005). Árbbolaččat fortel om folk i ei samisk bygd i løpet av moderniseringa i tiåra fram mot midten av 1980-talet.
Kirsti Paltto og Rauni Magga Lukkari har primært skrive lyrikk og noveller.
På norsk side har Ellen Marie Vars vore ein sentral forfattar.
Pionerane blant dei samiske forfattarane på Kolahalvøya er m.a. kildinsamen Aleksandra Antonova, tersamen Oktiabrina Voronova og skoltesamen Askold Bazjanov.[2][3]
Det materielle grunnlaget for samisk litteratur er i dag langt betre enn for nokre tiår sidan, for ikkje å snakke om vilkåra under fornorskingsperioden. Det finst fleire samiske forlag: ČálliidLágádus, DAT, Davvi Girji, Gollegiella, Iđut. I dei ulike nordiske landa er det stønadsordningar for å gje ut samisk litteratur, slik at det no er mogleg å bere kostnadene med å gje ut bøker i så små opplag som litteratur for så små språkområde har.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.