grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42 From Wikipedia, the free encyclopedia
Molybden er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42. Det er eit transisjonsmetall.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Molybden, Mo, 42 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Transisjonsmetall | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 6, 5, d | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 10280 kg/m3, 5,5 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Metallisk grå | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 95,94 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 145 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 145 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 59 pm (ladning: +6) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Kr]4d55s1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 13, 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +3, +4, +5, +6 (sterk syre) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 2883 K (2610°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 5833 K (5560°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 9,38 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 590,4 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 36 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 3,47 Pa ved 3000 K | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | (?) m/s ved °C | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 2,16 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 250 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 18,7 MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 138 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 691 kJ/mol 1564 kJ/mol 2627 kJ/mol 4480 kJ/mol 5910 kJ/mol 6600 kJ/mol 12240 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Molybden har eit av dei høgaste smeltepunkta for reine metall.
Molybden kan, som mange andre metall, brukast i legeringar.
Den radioaktive isotopen 99Mo blir brukt som modernuklid i technetiumgeneratorar, som produserer medisinsk nyttbar technetium-99m (99mTc). Dette blir vidare brukt som tilsats i forskjellige beremolekyl for diagnostiske føremål.
Molybden blir utvunne frå malmar som molybdenitt (MoS2), wulfenitt (PbMoO4) og powellitt (CaMoO4), og som biprodukt frå produksjon av kopar. Visse isotopar av molybden finst òg som nedbrytingsprodukt av uran både i uranmalm og i uran som har vore brukt i atomreaktorar.
Carl Wilhelm Scheele isolerte oksidet i 1778
Molybden er nødvendig i små mengder for både dyr og plantar.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.