norsk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Gjert Øvre Richter Frich (født 24. mars 1872 på Byneset ved Trondheim, død 13. mai 1945 i Östertälje utenfor Stockholm) var en norsk journalist og forfatter, mest kjent for sin romanserie om «den blonde kjempe» Jonas Fjeld.[4]
| Øvre Richter Frich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1872[1][2] Byneset | ||
| Død | 13. mai 1945[1][2] (73 år) Södertälje | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Ektefelle | Aja Basilier-Magelssen (1907–)[3] | ||
| Far | David Christopher Frich | ||
| Mor | Emilie Frich | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Da han var fire år gammel flyttet familien til Bergen. Faren, David Christopher Frich (1833–1917), var sogneprest i Korskirken (Bergen), og Øvre vokste opp i Bergen. Moren var Emilie Christine Richter (1834–1928). I 1889, mens Øvre gikk på gymnaset, flyttet familien til Vang i Hedmark. Øvre tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1891, og begynte på medisinstudiet i Trondheim, men fullførte det aldri.
Frich ble i 1897 gift i Kristiania med Olga Marie Hansen (f. 1874). Han ble i 1907 gift med skuespiller Ida Ajagela («Aja») Basilier-Magelssen (f. 1879).
Øvre Richter Frich begynte som journalist i Trondhjems Adresseavis i 1893. I 1895 flyttet han til det nystartede avisen Ørebladet i Kristiania.
I 1899 ble han ansatt i Aftenposten, der han etter hvert fikk status som reisende stjernereporter. Når store og dramatiske ting skjedde, var det Øvre Richter Frich som først ble sendt ut i felten. Han var den første journalist fra Kristiania-pressen som rapporterte fra bybrannen i Ålesund 1904, og han var den første journalist til å snappe opp nyheten om fredsslutningene i forhandlingene om unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i september 1905. I ettertid regnes han som en fornyer av journalistikken i Norge.[5]
Fra 1910 til 1911 var han journalistisk redaktør i Verdens Gang, og fra 1913 til 1914 «upolitisk redaktør» (nyhetsredaktør) i Bergens Aftenblad.[4] Hans suksess som forfatter fra 1911 gjorde ham økonomisk uavhengig, og i årene etter 1913 var hans journalistiske karriere begrenset til korte engasjementer og freelance-oppdrag.
Forfatterdebuten kom i 1911 med spenningsromanen De knyttede næver, den første boka i serien om Jonas Fjeld. Boka ble utgitt på Helge Erichsens forlag etter at Olaf Norlis Forlag først hadde refusert den. Romanen ble en fantastisk suksess. Den fikk glimrende kritikker i Aftenposten og solgte i store opplag. Suksessen ga Frich økonomisk frihet til å virkeliggjøre sin drøm om å reise rundt i verden. I perioden 1911-1942 utga han rundt 70 underholdningsromaner, blant dem 21 med Jonas Fjeld som hovedperson. Bøkene solgte i store opplag, både i Norge og utlandet.
Frich ga også ut Boken om tobakk (1934), samt flere bøker om vin på norsk og svensk mellom 1929 og 1938.
I sin tid var han Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker.[5]
I 1960- og 1970-årene arbeidet flere litteraturforskere med å avdekke underliggende, ideologiske føringer i populærlitteraturen. Professor Willy Dahl omtalte Øvre Richter Frich i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet».[6]
Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
Med forfatterens egne ord, fra romanen Ulvene (1928),
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
