Åroselva

Åroselva^[2] er et lavlandsvassdrag med nedbørfelt på 114 km², og det største vassdraget i Asker kommune i Akershus. Elva starter som Grodalselva og renner ut fra Kistefossdammen i Heggedal til utløpet i Indre Oslofjord ved Åros.

Åroselva
Åroselva 3 km fra Åros.
Land		Norge
Fylke		Akershus
Kommune		Asker
Lengde totalt		30,5 km[1]
Nedbørfelt		113,9 km²[1]
Middelvannføring		2 m³/s[1]
Start		Fabrikkdammen
– Høyde		69 moh.
– Koord.		59°45′28″N 10°26′30″Ø
Fjerneste kilde		Nord for Folaberga, Lier
– Høyde		ca 395 moh.
– Koord.		59°51′27″N 10°18′08″Ø
– Vannstreng		Bekk uten navn–Rotuelva–Grobruelva–Ulvenvannet–Poverudelva–Verkensvannet– Verkenselva–Gjellumvannet–Grodalselva–Fabrikkdammen–Åroselva
Munning		Gråøysundet, Vestfjorden
– Koord.		59°42′15″N 10°31′09″Ø
Sideelver		Hegga
Åroselva 59°42′15″N 10°31′09″Ø
Åroselva på Commons

Berggrunnsmessig tilhører Årosvassdraget Oslofeltet med drammensgranitt og kambrosilurbergarter. Det meste av feltet ligger under marin grense, som her er rundt 200 moh. Kalkstein/fyllitt og mye marint materiale gir god pH og høy bufferkapasitet. Vassdraget blir tilført både kloakk og jordbruksavrenning, i tillegg til den naturlige næringsrike avrenningen. Liten sommervannføring er et problem i Åroselva.

I begynnelsen av den industrielle utviklingen ble det bygd flere dammer i Åroselva. Den lakseførende strekningen ble mindre og fisket gikk sterkt tilbake. Røyken og Åros JFF (NJFF) startet utsetting av laks og sjøørret tidlig på 1970-tallet. Mellom 2 000 og 10 000 settefisk (smolt) er satt ut årlig. I 1983 fikk Norcem pålegg om å sette ut 2 000 laksesmolt og 1 000 sjøørretsmolt i vassdraget som følge av uttak av industrivann. I perioden 1960-83 var fangstene av laks og sjøørret 50-200 kg/år; i 1984 400 kg og i 1987 912 kg.

Fram til 1989 var lakseførende strekning 3 km fra sjøen til Lingsomdammen. Etter riving av dammen kan laksen gå opp 11 km til Fabrikkdammen. I 1994 ble det registrert gyting og årsyngel av laks helt oppe ved Fabrikkdammen; en tidligere lakseførende strekning som har vært stengt i årevis, er nå restaurert. Dette er positivt for produksjonen av laks og sjøørret i vassdraget.

Etter at Drammenselva og Lierelva ble infisert med Gyrodactylus salaris, var Åroselva siste naturlig reproduserende lakseelv i Buskerud. Åroselva har stort produksjonspotensiale, og tiltak mot erosjon og utslipp til vassdraget kan bedre forholdene både for laks og sjøørret. Det viktigste for Åroselva når det gjelder laks og sjøørret, er å sikre minstevannføring og å arrangere lokkeflommer i tørre perioder om sommeren (Garnås og Eken 1990).

Med hensyn til vannuttak fra elva, har Norcem avviklet fabrikken på Slemmestad.

Referanser

1. «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
2. Kartverkets faktaark om stedsnavnet «Åroselva»