Ådalselva
elvestrekningen mellom Sperillen og Hønefoss i Begnavassdraget (del av Drammensvassdraget) From Wikipedia, the free encyclopedia
Ådalselva[1] er synonym med elvestrekningen mellom innsjøen Sperillen i Ådal og dannelsen av Storelva i Hønefoss. Stekningen utgjør søndre del av Begnavassdraget, som videre inngår som en betydelig del av Drammensvassdraget. Ådalselva dannes ved Kongsstrømmen[2] sør i Sperillen, i Ringerike kommune i Buskerud. Ved utløpet av Sperillen har elva et nedbørsfelt på cirka 4 636 km²[3] og en sjøprosent på 6,9.[3]
| Ådalselva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Nedbørfelt | 4 636–4 859 km² | ||
| Middelvannføring | 88 m³/s | ||
| Start | Sperillen | ||
| – Høyde | 150 moh. | ||
– Koord.  | 60°22′08″N 10°04′47″Ø | ||
| Munning | Samløp med Randselva, danner Storelva | ||
| – Høyde | 64,1 moh. | ||
– Koord.  | 60°10′10″N 10°15′49″Ø | ||
| Sideelver | Somma, Skollerudelva, Semmenelva, Væla | ||
| Vassdrag | Begnavassdraget og Drammensvassdraget | ||
   Ådalselva (Buskerud) | |||
 Ådalselva 60°22′08″N 10°04′47″Ø | |||
Ådalselva drenerer ned dalføret Ådal og kulminerer i Hønefossen, hvoretter elva møter Randselva like nedenfor Hønefoss bru midt i Hønefoss, og danner Storelva. Middelvannføringen i Ådalselva er 88 m³/s, men under middelflom drenerer elva i snitt 343 m³/s (basert på perioden 1947–2001). Ved samløpet med Randselva har nedbørsfelt for Ådalselva økt til cirka 4 859 km².[3] Storelva drenerer videre ned gjennom landskapet til utløpet i Nordfjorden i Tyrifjorden.
Ådalselva naturreservat
Ådalselva naturreservat (cirka 2 012 daa, hvorav cirka 103 daa landareal) ble fastsatt ved kgl.res. av 22. juni 2018, med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.[4] Naturreservatet inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
Formålet med naturreservatet er å bevare en naturtype i form av et særegent og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. De grunne delene av Begna er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.[4]
Naturreservatet omfatter elvestrekningen fra og med Hen på østbredden og Støa på vestbredden i sør og nordover, inkludert de mer eller mindre tilsnørte tjernene på østsiden; Henstjern (cirka 290 daa), Fluetjern (cirka 93 daa, på vestsiden av elva), Motjern (cirka 37 daa), Svensrudtjernet (cirka 83 daa), Grønvollstjernet (cirka 105 daa) og Døvlingen (cirka 105 daa), samt elvestrekningen videre oppstrøms til Hallingby.[4][5]
Strekningen som inngår i reservatet er stilleflytende, og de to evjene og tjernene er mer eller mindre avsnørte fra elveløpet, men forbundet til denne og seg i mellom med smale kanaler. Motjern er tilnærmet avsnørt, men vannstanden følger elvas. Ved Semmen vider elva seg ut til en bredde på omkring 300 m og danner en elvestrekning som lokalt går under navnet Langsua (cirka 490 daa). Bortsett fra djupålen er elva grunn i dette området. Også evjene og tjernene er grunne, og gruntvannsområdene i elva utgjør cirka 1 300 daa til sammen.[6]
Sportsfiske
Ådalselva har flere rasteplasser og badeplasser, og har tradisjonelt vært kjent for godt sportsfiske etter ørret, selv om ørretbestanden har vært synkende i senere år. Visse stryk og strekninger langs elva har vært spesielt populære blant fluefiskere, men også fiske med mark, sluk og spinner er populært. Fra Hen og nordover er elva også godt egnet for kanopadling og sportsfiske med stang fra båt.
I tillegg til ørret finnes også abbor, gjedde, sik, brasme, ørekyt (lokalt kalt kime), edelkreps og elvemusling,[7][8] Kanskje også harr enkelte steder, men neppe røye. Elvemusling ble fredet mot all fangst fra 1. januar 1993 i Norge.[9][10]
Motorsport
Omtrent 5 km nord for Skollerud, på vestsiden av elva, ligger den populære fiskeplassen Eriksplassen, langs fykesvei 2872. Rett sør for fiskeplassen, på motsatt side av veien, ligger også Eriksplassen Motorsportanlegg, der det blant annet arrangeres trening og stevner i bilsport, som for eksempel bilcross og crosskart.
Langs Ådalselva finnes flere fosser, stryk, stiller, tjern, bielver, kraftverk og bruer med mer.
Fossefall og kraftverk
Det er flere fosser og kraftverk i Ådalselva.
- Hensfoss ligger ved det lille tettstedet Hen og har en total fallhøyde på 24 meter. Den utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hensfoss kraftverk. Fossen ble først utnyttet av Hen tresliperi og Ådalens tresliperi (begge nedlagt).
- Svinefoss ligger nedstrøms Hensfoss og har en total fallhøyde på 8 meter. Den er i sin helhet utbygd for kraftproduksjon, gjennom Begna kraftverk. Fossen ble først utnyttet av Begna Træsliberi (nedlagt 1953), som etablerte seg der i 1888.
- Hovsfoss (også kalt Øvre Hovsfoss) ligger nedstrøms Svinefoss og har en total fallhøyde på 12 meter. Den er, sammen med Follumfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk.
- Follumfoss (også kalt Nedre Hovsfoss) nedstrøms Hovsfoss og har en total fallhøyde på 14 meter. Den er, sammen med Hovsfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk. Hovsfoss og Follumfoss er i dag helst kjent som stedet der Follum Fabrikker lå. Tidligere lå det imidlertid flere treforendlingsbedrifter der, blant annet Hofs Brug og Røssholm Brug (alle nå nedlagt).
- Hønefossen ligger nedstrøns Follumfoss og har en total fallhøyde på 22 meter. Den er utbygd gjennom Hønefoss kraftstasjon I og Hønefoss kraftstasjon II. Rundt denne fossen har det ligget en rekke kverner og treforedlingsbedrifter, som sager, tresliperi og papirfabrikk, men alle er nedlagt.
Strykene nedstrøms Sperillen
Strykene i Ådalselva, regnet fra nord mot sør (med koordinatene i parentes). Noen av strykene kan i dag være kjent under andre navn.[2]
- Kongsstrømmen
- Vatningen (60°21′24″N 10°05′02″Ø)
- Killingstrømmen
- Oddestryken (60°20′13″N 10°05′25″Ø)
- Rapalen (60°19′48″N 10°06′13″Ø)
- Stryken (60°19′26″N 10°07′45″Ø), også kalt Gjermundstryken
- Kjeipsteinstryken (60°18′45″N 10°08′30″Ø)
- Garntangstryken (60°18′05″N 10°10′04″Ø)
- Kastbraatestryken (60°17′49″N 10°10′04″Ø)
- Hvalstryken (60°17′03″N 10°10′32″Ø)
Tjern, viker, stiller og grunner
Tjern, viker, evjer, stiller og grunner, fra nord mot sør.
- Eldtjern (60°21′56″N 10°04′19″Ø)
- Olsvika 60°21′51″N 10°04′15″Ø
- Ringvika 60°21′28″N 10°05′12″Ø
- Dauingsvika 60°20′58″N 10°05′38″Ø
- Klintoddvika 60°20′09″N 10°05′38″Ø
- Busterudvika 60°20′02″N 10°05′47″Ø
- Teigtjernet (60°19′37″N 10°06′27″Ø)
- Tangestutjernet (60°19′32″N 10°06′42″Ø)
- Evjua (Dælabekken) (60°19′56″N 10°07′05″Ø)
- Veita (60°19′34″N 10°06′56″Ø)
- Heggerustgrunna 60°19′40″N 10°07′34″Ø
- Strømsvika 60°18′55″N 10°08′28″Ø
- Heftingsevja (60°17′30″N 10°10′58″Ø)
- Svartevja 60°17′17″N 10°11′07″Ø
- Hvalsevja (60°17′02″N 10°11′16″Ø)
- Døvlingen 60°15′03″N 10°10′28″Ø
- Grønvollstjernet 60°14′40″N 10°10′59″Ø
- Svensrudtjernet 60°14′22″N 10°11′26″Ø
- Motjern 60°14′00″N 10°11′52″Ø
- Fluetjern 60°13′38″N 10°11′27″Ø
- Henstjern 60°13′17″N 10°11′50″Ø
- Tjoreputten 60°13′01″N 10°12′51″Ø
- Ådalsvika 60°12′22″N 10°14′32″Ø
- Munkevad 60°11′43″N 10°14′13″Ø
- Molvald 60°10′43″N 10°14′39″Ø
I tillegg finnes ei stille mellom Kongsstrømmen og Killingstrømmen, som følge av oppdemningen av sistnevnte. Stilla er ikke er navngitt av Kartverket,[11] men den omfatter Olsvika med Eldtjern i nordvest og Ringvika i sørøst.
Tilsig og bielver
Fire mindre bielver har utløp i Ådalselva nedstrøms Sperillen. Både Ådalselva og bielvene får dessuten tilsig fra en rekke større og mindre bekker.
- Somma, som er den største av bielvene, dannes ved utløpet av Samsjøen og renner ut i Ådalselva ved begynnelsen av Somdalen, øst av Ådalselva. Somma er omkring 6 km lang. Sommavassdraget inkluderer også Haugerudelva, som er tilførselselv til Samsjøen. Om også denne medregnes er vassdraget cirka 18 km langt.
- Skollerudelva er ei lita elv som dannes av flere bekker på Skollerudåsen, i hovedsak Damtjernbekken og Sibekken, på vestsiden av Ådalselva. Den får tilsig fra blant annet fra Øvre- og Nedre Damtjern. Elva munner ut i Ådalselva et par hundre meter sørøst av Aslebråten og rett sør for Skollerudmyra, et lite stykke sør for Hval bru.
- Semmenelva er ei lita elv på vestsiden av Ådalselva og dannes ved utløpet av Nordre Semmentjern, på Semmenåsen i Ytre Ådal. Elva får tilsig fra flere bekker i området, samt via en kort kanal fra Søndre Semmentjern. Den munner ut i Ådalselva mellom Tangen og Jørnsplassen, like sør for Skollerudelva.
- Væla er omkring 19 km lang og dannes ved utløpet av Søndre Vælsvannet på østsiden av Ådalselva, ved fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland. Elva renner ut i Henstjern i Ådalselva, ved Hen.
Bruer
- Killingstrømmen bru er en ettfelts bilbru langs Fjøsvikveien. Brua løper over Killingstrømmen i Ådalselva og knytter fylkesvei 2872 i Vestre Ådal til E16 ved Ringmoen.
- Hval bru er en ettfelts bilbru langs Hvalsbruveien. Brua løper over Ådalselva ved Hallingby og knytter fylkesvei 2872 til E16.
- Hensfoss bru er en ettfelts bilbru langs Kaldbekkveien. Brua løper over Hensfossen og knytter Kaldbekkveien til Hensveien, rett sør av gamle Heen Mølle.
- Hensfoss jernbanebru går over Hensfossen og knytter Hen stasjon på Randsfjordbanen til Hønefoss stasjon.
- Begnamoen bru er tofelts bilbru langs E16. Brua går over Ådalselva mellom Begnamoen og Årbogen.
- Hofsfoss bru I er en privat gang- og sykkelbru som går over Hovsfossen.
- Hofsfoss bru II er en ettfelts privat bilbru som går over Hovsfossen, ved tidligere Follum Fabrikker. Bruka knytter Hofsfossveien til Follumveien.
- Begna bru er en jernbanebru over Ådalselva, oppstrøms Hønefossen, som knytter Roa–Hønefosslinjen på Bergensbanen til Hønefoss stasjon.
- Hønefoss bru er en trefelts bil- og gangbru over nedre dele av Hønefossen. Brua knytter sammen bydelene Sørsiden og Nordsiden i Hønefoss.
- Hønefoss gangbru er en nyere, smal gang- og sykkelbru som løper over Ådalselva rett under Hønefossen. Brua er en del av turstien langs elva og forbinder Tippen på Sørsiden med Nordre park og Glatved Brygge på Nordsiden.
I Ådalselva har NVE og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) samlet inn vannføringsdata fra tre ulike hydrometriske stasjoner siden 1864[3]
Målestasjoner
- Killingstryken målestasjon (nr: 12.85.0) kom i drift i 1905 og driftes fortsatt, men elveprofilen ved stasjonen har vært ustabil, noe som har påvirket målingene av lavvannføringer. Nedbørsfeltet utgjør 4 618 km².[3]
- Strømstøa målestasjon (nr: 12.15.0) kom i drift i 1968 og driftes fortsatt. I perioden fram til 1983 og i 1989 hadde stasjonen flere lange observasjonsbrudd, men den har siden blitt benyttet som den primære målestasjon nedstrøms Sperillen. Nedbørsfeltet utgjør 4 636 km².[3]
- Hen målestasjon (nr: 12.3.0) var i drift i perioden 1864–1905, bortsett fra vintermånedene og årene 1867–1868 og 1886–1887. Nedbørsfeltet utgjør 4 843 km².[3]
Middelvannføring og flomverdier
Middelvannføring nedstrøms Sperillen er 88 m³/s ved Strømstøa.[3] Middelflom er for perioden 1947–2001 beregnet til 343 m³/s. (avrundet til 350 m³/s.)[3] Før utbyggingene i elva tok til fra 1947 og framover ble midlere flom for perioden 1864–1946 beregnet til 495 m³/s.[3]
Flomverdiene i tabellen under er kulminasjonsverdier avrundet til nærmeste 10 m³/s.[3] Verdiene gjelder middelflom (QM) og gjentaksintervallene 5-årsflom (Q5), 10-årsflom (Q10), 20-årsflom (Q20), 50-årsflom (Q50), 100-årsflom (Q100), 200-årsflom (Q200), og 500-årsflom (Q500). Samløpsverdiene er beregnet ut fra normalvannføring i Randselva, så ved flom i begge vassdragene kan Storelva bli mye større.
| Flomverdier i Ådalselva | QM | Q5 | Q10 | Q20 | Q50 | Q100 | Q200 | Q500 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| m³/s | m³/s | m³/s | m³/s | m³/s | m³/s | m³/s | m³/s | |
| utløp Sperillen | 350 | 440 | 500 | 550 | 600 | 960 | 1050 | 1170 |
| samløp Randselva | 380 | 480 | 540 | 590 | 650 | 1010 | 1100 | 1230 |
De største flommene i Ådalselva har stort sett vært i mai og juni i tiden før elva ble regulert, men det har også vært flere tilfeller av flomvannføringer på over 600 m³/s i månedene juli til september. Den største registrerte flommen opptrådte der våren 1879 og kulminerte 31. mai med en vannføring på 925 m³/s. Den største historiske høstflommen kulminerte 17. september 1866 med en vannføring på 805 m³/s. Samme året var det også en stor vårflom med nesten 700 m³/s. De store kraftutbyggingene i Begnavassdraget i perioden etter 1947 medførte en reduksjon av flommene, slik at 10-års middelet de senere årene stort sett har variert mellom 300 og 400 m³/s. Høstflomrekorden ble imidlertid ettertrykkelig slått under storflommen i august 2023, da elva kulminerte med en flomtopp på 851,89 m³/s ved Strømstøa målestasjon.
Flomtopper 1864–1946
Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen.[3]
- De fem største flommene i perioden
| Flommtopp | m³/s |
|---|---|
| 31. mai 1879 | 925 |
| 2. juni 1897 | 890 |
| 18. mai 1895 | 852 |
| 1. juni 1917 | 823 |
| 17. september 1866 | 805 |
Under den såkalte Storflaumen i 1860 (også kalt Ofsen) har NVE estimert at det gikk ut mer enn 1 000 m³/s fra Sperillen, men det finnes ikke målinger fra perioden før 1864.[3] Vannstanden i Sperillen skal imidlertid ha vært omkring 2 m høyere enn hva som ble registrert ved de store flommene senere på 1800-tallet.[3] Det eksisterer heller verken data eller observasjoner for Norgeshistoriens verste flomkatastrofe – den såkalte Storofsen, som toppet seg mellom 21. og 23. juli i 1789. En flomstein ved bredden av Mjøsa i Hamar viser imidlertid at forskjellen mellom vannstandene i 1789 og 1860 ikke var spesielt stor.
Flomtopper 1948–2001
Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen.[3]
- De fem største flommene i perioden
| Flommtopp | m³/s |
|---|---|
| 4. juni 1967 | 635 |
| 29. mai 1951 | 550 |
| 14. august 1951 | 530 |
| 18. oktober 1987 | 523 |
| 3. juni 1995 | 513 |
Verken vårflommen i mai/juni 1967 eller i mai/juni 1995 ble like katastrofale som de største storflommene i Begnavassdraget. Flommen i 1995 ble senere kjent som Vesleofsen og gjorde stor skade mange steder på Østlandet, spesielt i Glommavassdraget. I Ådalselva kulminerte imidlertid flomtoppene på henholdsvis 635 m³/s i 1967 og 513 m³/s i 1995. I 1967 ble imidlertid Storelva svært flomstor, siden Randselva den gang ble mye større. Flomestimatene i Storelva er foreviget på flommsteinen på Schjong.
Flomtopper etter 2001
Under vårflommen i 2008 ble flomvannføringen i Ådalselva målt til 468 m³/s ved Strømstøa, hvoretter den kulminerte. Dette tilsvarte en gjentaksintervall på omkring 10 år.[3]
Ådalselva hadde kraftig flomvannføring i siste halvdel av mai 2013, på grunn av mye nedbør i form av regn og snøsmelting i fjellet. Flomtoppen ble nådd mellom klokken 00:00 og 11:00 lørdag 25. mai og kulminerte med cirka 587 m³/s ved Strømstøa (nedstrøms Sperillen), noe som var nær 50-årsflom. Utover dagen falt flomvannføringen til cirka 579.9 m³/s kl. 16:00. Ved Hønefoss er det anslått at flomvannføringen var cirka 45 m³/s høyere enn ved Strømstøa.
Storflommen i august 2023
Ekstremværet «Hans» førte med seg store mengder regn over Østlandet mellom 6. og 9. august i 2023, og deler av Buskerud og Innlandet var mest utsatt. Dette ga storflom i flere av vassdragene. Elvene i Begnavassdraget steg så voldsomt at det førte til at folk langs Ådalselva måtte evakueres fra Hofsfossveien og Hengsle og flere steder nedstrøms Hønefossen onsdag 9.[12][13] Flere områder langs elva og fossen ble stengt av politiet.[12][13]
Klokken 13:00 onsdag 9. hadde vannføringen i Ådalselva, ved Strømstøa målestasjon ved Bergsund i Ådal, passert 599 m³/s.[14] Klokken 16:00 samme dag var den oppe i nesten 626 m³/s.[14] Klokken 06:00 torsdag 10. august var vannføringen oppe i 739 m³/s og klokken 22:00 var den økt til 820,79 m³/s.[14] I løpet av natt til 10. august ble dessuten Arnemannsveien stengt, fordi elvevannet presset seg opp i veibanen under Begna bru.
Første flomtoppen
Klokken 8:00 fredag 11. august var elva oppe i 844,42 m³/s ved Strømstøa målestasjon, økende til 847,4 m³/s klokken 9:00.[14] Med vannet som kommer til fra Strømstøa og ned mot Hønefossen, så må man nå regne med at volumet har passert 900 m³/s når vannmassene treffer Hønefossen, hvorav 40 m³/s kan slukes av Hønefoss kraftstasjon I og 120 m³/s av Hønefoss kraftstasjon II.[15] Klokken 13:00 når elva flomtoppen ved Strømstøa, med en vannføring på 851,89 m³/s, hvoretter den flatet ut. Klokken 17:00 samme dag var den såvidt litt mindre enn klokken 13:00, hvoretter elva kulminerte. Man må tilbake til flomtoppene den 2. juni 1897 og 18. mai 1895 for å finne tilsvarende vannmasser i Ådalselva.[14]
Første kulminering
Lørdag 12. august klokken 00:12 falt en stort transportbånd i elva fra gamle Follum fabrikker.[16] Det førte til øyeblikkelig stengning av Hønefoss bru, i frykt for at den sikkert flere tonn tunge metallkonstruksjonen kunne bli dratt med nedover elva og havne i fossen og påføre brua skader.[16] Klokken 11:00 samme dag var vannføringen sunket til 821,97 m³/s.[14] Søndag 13. august klokken 8:00 var vannføringen nede i 762,21 m³/s ved Strømstøa, synkende til 731,6 m³/s klokken 19:00.[14] Klokken 7:00 mandag 14. august var vannføringen ved Strømstøa nede i 696,87 m³/s.[14] Hønefoss bru ble åpnet igjen i 12-tiden mandag. Tirsdag 15. august kokken 8:00 på morgenen var vannføringen i elva nede i 629,66 m³/s ved Strømstøa, mens den klokken 17:00 på ettermiddagen var nede i 608,34 m³/s.[14] Onsdag morgen klokken 8:00 den 16. august var vannføringen ved Strømstøa falt til 594,76 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 583,05 m³/s.[14] Torsdag morgen klokken 8:00 den 17. august var vannføringen ved Strømstøa falt til 551,97 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 525,71 m³/s.[14] Fredag morgen klokken 8:00 den 18. august var vannføringen ved Strømstøa falt til 485,78 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 464,75 m³/s.[14] Lørdag morgen klokken 8:00 den 19. august var vannføringen ved Strømstøa falt til 436,33 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 419,96 m³/s.[14] Søndag morgen klokken 8:00 den 20. august var vannføringen ved Strømstøa falt til 408,3 m³/s, men siden klokken 05:00 på morgenen var den stigende, og den steg videre utover dagen til 416,72 m³/s klokken 17:00.[14] Vannføringen ved Strømstøa fortsatte å stige litt gjennom natten, og klokken 08:00 mandag 21. august var den 423,61 m³/s, mens den klokken 17:00 var 422,78 m³/s.[14] Tirsdag morgen 22. august klokken 08:00 var vannføringen ved Strømstøa sunket litt igjen, til 414,91 m³/s, mens den klokken 17:00 var falt til 407,7 m³/s.[14] Onsdag morgen 23. august klokken 08:00 var vannføringen ved Strømstøa sunket til 394,67 m³/s.[14] Torsdag morgen 24. august fortsatte elva å kulminere ved Strømstøa, til 382,63 m³/s.[14]
Andre flomtoppen
Fredag 25. august var vannføringen ved Strømstøa nede i 378,03 m³/s klokken 8:00 på morgenen, men mer kraftig regn («Lille-Hans») førte til at elva steg utover ettermiddagen, og klokken 17:00 var vannføringen var oppe i 383,02 m³/s. Regnet fortsatte og vannføringen i elva steg gjennom kvelden og natten. Klokken 8:00 lørdag 26. august var den økt til 406,31 m³/s ved Strømstøa.[14] Søndag morgen klokken 8:00 den 27. august var vannføringen ved Strømstøa oppe i 463,04 m³/s og elva raskt stigende igjen, og utover dagen steg den videre til 514,55 m³/s klokken 17:00. Klokken 19:00 samme kveld var vannføringen økt til 525,71 m³/s.[14] Mandag 28. august var vannføringen ved Strømstøa oppe i 568,35 m³/s og elva fortsatt stigende.[14] Klokken 11:00 samme dag nådde vannføringen ved Strømstøa opp i 572,66 m³/s, hvoretter den flatet ut fram mot klokken 15:00 og sank til 570,98 m³/s klokken 17:00.[14]
Andre kulminering
Gjennom mandag kveld og natten til tirsdag 29. august kulminerte den andre flomtoppen. Klokken 8:00 tirsdag morgen var vannføringen redusert til 558,58 m³/s ved Strømstøa.[14] Reduksjonen fortsatte gjennom dagen og natten til onsdag 30. august, da den klokken 8:00 var 524,57 m³/s ved Strømstøa.[14] Torsdag 31. august var vannføringen ved Strømstøa sunket til 490,4 m³/s.[14] Vannføringen falt videre til 451,57 m³/s fredag 1. september klokken 8:00.[14] Lørdag 2. september klokken 8:00 var vannføringen ved Strømstøa nede i 404,52 m³/s.[14] Søndag 3. september klokken 8:00 var vannføringen ved Strømstøa ned i 360,67 m³/s, noe som er tilnærmet lik middelflom.[14] Mandag 4. september klokken 8:00 var vannføringen ved Strømstøa nede i 318,2 m³/s, noe som tilsvarer kulminert middelflom.[14] Fra torsdag 7. september klokken 10:00 til fredag 8. september klokken 10:00 stupte vannføringen ved Strømstøa fra 225,95 m³/s til 134,58 m³/s, noe som er nært normalen for årstiden.[14]
- Vibe, Johan Topografisk-Historisk Beskrivelse over Buskerud Amt i Norges Land og Folk, bind VI. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania, 1895.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
