Étienne Geoffroy Saint-Hilaire
From Wikipedia, the free encyclopedia
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (født 15. april 1772, død 19. juni 1844) var en fransk naturhistoriker.
| Étienne Geoffroy Saint-Hilaire | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1772[1][2][3][4] Étampes | ||
| Død | 19. juni 1844[1][2][4][5] (72 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, politiker, zoolog, naturviter, ornitolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Ektefelle | Angélique-Jeanne-Louise-Pauline Brière de Mondétour | ||
| Søsken | Marc-Antoine Geoffroy-Château | ||
| Barn | Isidore Geoffroy Saint-Hilaire | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Geoffroy Saint-Hilaire | ||
| Medlem av | Société philomathique de Paris Det franske vitenskapsakademiet Académie nationale de médecine Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
Han var kollega med Jean-Baptiste Lamarck og utvidet og forsvarte Lamarcks teorier om evolusjon. Han studerte blant annet sammenlignende anatomi, paleontologi og embryologi og grunnla teratologien[trenger referanse].
Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.
Honore de Balzac har tilegnet sin berømte roman Far Goriot til "Den store Eminense Geoffrey Saint-Hilaire" med ordene "Med ønske om å uttrykke min beundring for hans arbeid og hans åndskraft."
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.