From Wikipedia, the free encyclopedia
«Bismarck» var Tysklands nest største slagskip under andre verdenskrig (søsterskipet Tirpitz var 2 000 tonn tyngre enn «Bismarck»). Det var oppkalt etter «jernkansleren» Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» var det de største slagskipene bygget av en europeisk stormakt.
«Bismarck» | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Flaggstat | Nazi-Tyskland | ||
Skipstype | slagskip | ||
Oppkalt etter | Otto von Bismarck | ||
Klasse | Bismarck-class battleship | ||
Bygget | ved Blohm und Voss | ||
Kjølstrekking | 1. juli 1936 | ||
Sjøsatt | 14. februar 1939 | ||
Operativ | 20. august 1940 | ||
Skjebne | senket 27. mai 1941 | ||
Søsterskip | «Tirpitz» | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 41 700 tonn standard 50 900 tonn fullastet | ||
Lengde | 251 meter, 241,6 meter | ||
Bredde | 36 meter | ||
Dypgående | 8,7 m standard, 10,2 m fullastet | ||
Framdrift | dampturbiner ga 150 000 hk, maks hastighet 30,8 knop | ||
Hastighet | 30,01 knop | ||
Rekkevidde | 9280 nm ved 16 knop | ||
Pansring | maks 320 mm | ||
Bestykning | 8 x 38 cm (4x2) 12 x 15 cm, 65 C33 (6x2) 16 x 10,5 cm 16 x 37 mm 12 x 20 mm | ||
Mannskap | 2 000 | ||
Fly | 4 Arado Ar 196A-3, fordelt på to katapulter |
Skipets deplasement var 41 700 tonn, det hadde et mannskap på 2 200, lengde på 251 meter og topphastighet over 30 knop. Det hadde åtte 38 centimeter kanoner med rekkevidde på 35 000 meter og 81 mindre kanoner, for det meste antiluftvern. Det ble bestilt 16. november 1935 og sjøsatt 14. februar 1939. Skipet ble døpt av fru Dorothee von Loewenfeld, kansler Otto von Bismarcks barnebarn.
Proviantrommene på «Bismarck» hadde kapasitet til å forsyne besetningen med mat for et par måneder. Kjølerommene kunne lagre 300 halve okser og 500 griseskrotter. Det var en rekke fasiliteter ombord, blant annet tannklinikk, frisørsalong, skomakerverksted, vaskeri og skredder. Gjennomsnittsalderen på besetningen var 21 år. De kunne kjøpe seg øl om bord og fikk en ukentlig rasjon med sigaretter. Hver mann hadde et klesskap og en hengekøye som ble ryddet vekk om dagen. Mannskapet bestod av frivillige og hadde gjennomgått en streng opptaksprøve, der de aller fleste søkerne strøk. De som kom igjennom nåløyet, underskrev en kontrakt for fire år med mulighet for forlengelse.
Utdypende artikkel: Operasjon Rheinübung
Skipet forlot byen Gdynia om morgenen 19. mai 1941, for sitt første og siste oppdrag, Unternehmen Rheinübung (Operasjon Rheinübung). Formålet var å senke handelsskip i Atlanterhavet som fraktet forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia.
Etter å ha forlatt hjemmehavnen Gdynia seilte «Bismarck» gjennom dansk, svensk og norsk farvann. Dermed var det lett å følge ruten hans, og via den britiske marineattachéen i Stockholm ble ferden nordover rapportert til London. I noen timer mistet man kontakten, til han ble gjenfunnet av et Spitfire-rekognoseringsfly i Dolviken ved Bergen.[1] Han ble så sett av britiske kryssere i Danmarkstredet, og britene satte inn mottiltak og hadde flere av sine skip klare. I trefninger med britiske skip ble HMS «Hood» senket, og «Prince of Wales» fikk store skader. Bismarck fikk selv noen direkte treff mot seg, hvorav ett var temmelig alvorlig. Et prosjektil fra «Prince of Wales» hadde truffet en av bunkerstankene og olje lekket derfor ut i havet. Denne skaden fikk admiral Günther Lütjens til å avbryte oppdraget og returnere til land. Under forsøk på å komme i havn i Brest i det tyskokkuperte Frankrike, ble «Bismarck» selv senket, og over 2 000 mann omkom, kun ni dager etter at slagskipet hadde lagt ut på sitt første tokt. Bare i overkant av 100 mann ble reddet. Slagskipet Bismarck er forøvrig det eneste slagskipet som uttales som han og ikke hun. Siden det i sin tid var ansett som alt for stort til å kunne være en hun.
«Bismarck» ble funnet av undervannsarkeologen Robert D. Ballard i 1989 på bunnen av Atlanterhavet på 4 790 meters dyp, cirka 1 200 km vest for Frankrike. Flere ekspedisjoner har besøkt det godt bevarte vraket. Ingen av ekspedisjonene har imidlertid funnet spor etter torpedohull eller lignende som kunne forklare skipets endelige undergang. Derimot ble det funnet flere tegn på at de tyske sjøfolkene snakket sant da de hevdet at det var de selv som hadde senket det gigantiske skipet.
Under en britisk ekspedisjon av Channel 4 lykkes det for første gang å komme seg inn i skipet. Etter at denne ekspedisjonen var ferdig ble konklusjonen at «Bismarck» var så hardt skadet at den trolig ville ha sunket uansett, men at tyskerne fremskyndet prosessen slik at skipet sank hurtigere.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.