norsk geolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940) var en norsk geolog og universitetsrektor.[9][10][11]
| W.C. Brøgger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. nov. 1851[1][2][3][4] Christiania (Norge)[2] | ||
| Død | 17. feb. 1940[3][4][5][6] (88 år) Oslo (Norge)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, mineralog, universitetslærer, kurator, politiker, paleontolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
| Far | Anton Wilhelm Brøgger | ||
| Barn | Anton Wilhelm Brøgger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society (1902–)
Sovjetunionens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det russiske vitenskapsakademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Gunnerusmedaljen (1927)
Storkors av St. Olavs Orden 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Murchisonmedaljen (1891) Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Æresdoktor ved Uppsala universitet Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Kommandør av Italias kroneorden Utenlandsk medlem av Royal Society (1902)[7] Wollastonmedaljen (1911)[8] Ehrenmitglied der Deutsche Mineralogische Gesellschaft | ||
Brøgger ble født den 10. november 1851 i Christiania. Han tok artium ved Christiania Katedralskole i 1869 og anneneksamen i 1870. Deretter studerte han realfag og zoologi under professor Theodor Kjerulf. Hans tidlige forskning ledet til avhandlingen Über Apatitvorkommnisse im südlichen Norwegen (sammen med Hans Reusch, 1875). Brøgger ble så umiddelbart ansatt i Norges geologiske undersøkelse som assistent og arbeidet vesentlig på Korsika og Elba.
Han ble amanuensis ved Universitetets mineral-kabinett (1876), stipendiat (1878) før han i 1881 ble utnevnt til professor i geologi og mineralogi ved Stockholms högskola. Han overtok Kjerulfs professorat i Christiania (1890) og ble der til 1917 for å vie seg til forskning i sin helhet. Fra 1906 til 1911 var han universitetets første rektor.
Han var en viktig person under unionsoppløsningen med Sverige rundt 1905.[12] Professor Brøgger ble sendt til Stockholm som hemmelig agent for å se de svenske reaksjonene.
Waldemar Christofer Brøgger var sønn av boktrykkeren Anton Wilhelm Brøgger og i ekteskap (1878) med Antonie Wilhelmine Sofie Scheel Siewers (1854-1933) far til arkeologen og politikeren Anton Wilhelm Brøgger, farfar til forfatteren og forlagsmannen Waldemar Brøgger[13] og oldefar til antropologiprofessoren og skribenten Jan Brøgger.
Brøgger mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[14] Han ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1902 forfremmet til kommandør med stjerne. I 1911 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden «for videnskabelig fortjeneste og fortjeneste av Universitetet». Han fikk storkors av Finlands hvite roses orden, var kommandør av første klasse av den svenske Nordstjerneordenen og ridder av Dannebrogordenen. Han ble utnevnt til kommandør av den franske Æreslegionen og av Italias kroneorden. Brøgger var innehaver av 1. klasse av Den prøyssiske krones orden og 2. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen.
Brøgger ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Glasgow (1901),[15] Universitetet i Oxford, Universitetet i Cambridge og Stockholms universitet.
I tillegg til ulike ordener og æresdoktorgrader har han mottatt en rekke priser:
Brøggerhalvøya, Brøggerbreane og Brøggertinden på Spitsbergen er oppkalt etter ham. Brøgger er også avbildet på et norsk frimerke.
2. september 2011 ble bygningen som huser Geologisk museum på Tøyen i Oslo offisielt døpt om til Waldemar C. Brøggers hus, i anledning UiOs 200-årsjubileum.[18]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
