Votadiniene

Votadiniene (Wotādīnī, eller Votādīnī i henhold til Klaudios Ptolemaios' Geografia, ca. 100-tallet) var et keltiskspråklig jernalderfolk i nordlige Storbritannia. Deres område var en kort periode en del av den romerske provinsen romersk Britannia. Deres område var i det sørøstlige Skottland og det nordøstlige England, fra sør for Firth of Forth og strakte seg fra området rundt Stirling ned til den engelske elven Tyne. Det omfattet på det meste det som i dag er Falkirk, Lothian og grenseområdene i det østlige Skottland og Northumberland i det nordøstlige England. Deres hovedkvarter var sannsynligvis befestningen eller bygdeborgen Traprain Law i East Lothian inntil denne ble forlatt tidlig på 400-tallet og hovedkvarteret flyttet til Din Eidyn (Edinburgh).

Traprain Law i East Lothian var en bygdeborg i århundrene før og etter Kristus fødsel, oppgitt rundt år 400.

Grunnet språklige endringer hos deres etterkommere i tiden etter romerne og i den tidlige middelalderen ble de da kjent som Gododdin.

Forhistorie

Området ble bosatt så tidlig som 3000 f.Kr. og etterlatenskaper fra denne perioden som var blitt importert fra Cumbria og Wales er blitt funnet på en hellig høyde ved Cairnpapple Hill i West Lothian. Funnene viser at det på denne tiden var handelsforbindelser mellom disse områdene. Allerede rundt 1500 f.Kr. var Traprain Law i East Lothian et sted for begravelser og det er funnet spor etter bosetninger og festningsvoller etter år 1000 f.Kr. Utgravninger ved Edinburgh Castle har avdekket materiale fra bronsealderen i tiden rundt 850 f.Kr.

Brytoniske språk og kultur spredte seg inn i området en tid etter 700-tallet f.Kr., sannsynligvis mer gjennom kulturell kontakt enn fiendtlige invasjoner, og ulike kongedømmer utviklet seg. Tallrike bygdeborger og bosetninger støtter bildet av stridslystne stammer og småkongedømmer som romerske forfattere har omtalt. Mye tyder på at på grunn av manglende forsvarsanlegg var symbolsk makt til tider like betydningsfull som makt gjennomkrigføring.

Den romerske epoken

På 100-tallet e.Kr. nedtegnet romerne «votadini» som en britonsk stamme. Mellom år 138 og 162 kom de under direkte romersk militærstyre da romerne okkuperte området mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Da romerne trakk seg tilbake til Hadrians mur ble votadiniene et fredelig og vennligsinnet samfunn som lå som en buffersone mellom romerne og fiendtlige stammer lengre nord, hovedsakelig piktere. Votadiniene fikk sin belønning for alliansen med Roma gjennom gaver og penger uten å være direkte underlagt romersk styre fram til rundt år 400 da romerne trakk seg helt ut av Storbritannia.

Mens romerne nevner plagsomme piktere og skotere nevnes ikke sammenstøt med stammer i det sørlige Skottland som votadiniene og damnoniiene. De sistnevnte synes å enten ha vært nøytrale eller direkte pro-romerske.

Store mengder romerske sølvvarer og andre gjenstander som er funnet ved Traprain Law, kan tyde på at forholdet til romerne var lønnsomt, men det er åpent for tolkninger. En avgjørende faktor for tolkningen kan være at Traprain Law synes oppgitt i tiden etter år 400.^[1]

Siden 200-tallet hadde Britannia vært delt i fire provinser. I en senere reorganisering ble en provins kalt Valentia dannet. Denne provinsen kan ha vært en ny provins som muligens omfattet votadinienes område, men kan like gjerne ha vært en av de fire eksisterende provinsene med et nytt navn.

Epoken etter romerne

Etter at romerne trakk seg ut tidlig på 400-tallet ble votadinienes område en del av et område som ble kjent som Hen Ogledd (walisisk for «Det gamle nord»).

En gang rundt 470 hadde det nye kongedømmet Gododdin vokst og dekket det meste av det tidligere området til votadiniene, mens de sørlige delene mellom Tweed og Tyne dannet et eget kongedømme kalt Bernicia. Cunedda, den legendariske grunnleggeren av kongedømmet Gwynedd i det nordlige Wales, er antatt å ha vært en høvding fra Gododdin som utvandret sørvestover på denne tiden.

Begge disse kongedømmene kom til slutt under kontroll av anglerne fra Bernicia. Det er denne krigen som blir berømmet i Aneirins poetiske syklus Y Gododdin fra slutten av 500-tallet og begynnelsen på 600-tallet.

Moderne referanse

Navnet Votadini er også blitt benyttet av en motorsykkelklubb, Votadini Motorcycle Club, som har sin base i nordøstlige England^[2]

Referanser

1. Armit, Ian: Celtic Scotland. Side 111
2. Votadini MCC Arkivert 14. februar 2006 hos Wayback Machine.

Se også

• Liste over keltiske stammer
• Via Regia eller Dere Street
• Skottlands historie
• Northumberlands historie
• Yeavering Bell

Litteratur

• Armit, Ian (2005): Celtic Scotland, Batsford/Historic Scotland, ISBN 0-7134-8949-9
• Armit, Ian (1998): Scotland's Hidden History, Tempus (in association with Historic Scotland), ISBN 0-7486-6067-4
• Piggott, Stuart (1982): Scotland Before History, Edinburgh University Press, ISBN 0-85224-348-0

Eksterne lenker

• Ancient Lothian – Histories – the romano-british era (bruk søkefunksjonen for «Votadini» for å finne artikkelen)
• The History Files: Post-Roman Celtic Kingdoms: Goutodin
• BBC – History – The Gododdin 590 Arkivert 27. februar 2006 hos Wayback Machine.
• BBC – History – Tribes of Britain
• A Very Rough Guide To the Main DNA Sources of the Counties of the British Isles John Eckersley, Katherine Hope Borges: «En meget grov veiledning til de viktigste DNA-sporene i fylkene på De britiske øyer».

Portaler: Storbritannia | Historie