Vladislav Ardzinba

Vladislav Ardzinba (1945–2010) var den første presidenten i den ikke-anerkjente republikken Abkhasia etter at området krevde selvstendighet fra Georgia i 1992.

Vladislav Ardzinba
Født		14. mai 1945 Eshera
Død		4. mars 2010 (64 år) Moskva[1]
Beskjeftigelse		Lingvist, historiker, politiker, hettittolog
Embete		Liste over Abkhasias presidenter (1994–2005)
Akademisk grad		Doktor nauk i historie
Utdannet ved		Abkhazian State University Statsuniversitetet i Tbilisi
Doktorgrads- veileder		Vjatsjeslav Ivanov
Ektefelle		Svetlana Dzhergeniya
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Sovjetunionen Abkhasia Georgia
Gravlagt		Eshera
Utmerkelser		Helt av Abkhasia Abkasias orden for heder og ære Æresordenen
Signatur
Vladislav Ardzinba på Commons

Ardzinba var historiker av utdanning, og han ledet Abkhasia til de facto uavhengighet under krigen med Georgia i 1992–1993. Ardzinba ble utnevnt til president mellom 1994 og 2005. Han var medlem av det første parlamentet som ble valgt på en demokratisk måte i Sovjetunionen etter kommunismens fall.

Den 4. desember 1990, ble Ardzinba valgt til leder av det øverste sovjet i Abkhasia. Ardzinba er kjent som en karismatisk, men hissig politisk figur som var populært blant de fleste blant den abkhasiske befolkningen. Ardzinba klarte å konsolidere sin makt relativt raskt og reforhandlet før valget da han lovte å øke representasjonen av georgiere i Abkhasia og deres selvstyrte strukturer, siden da, har Ardzinba forsøkt å styre Abkhasia relativt egenhendig, og har prøvd å unngå noen åpenbar konflikt med de sentrale myndigheter i Tbilisi. I midten av 1991 forhandlet han og aksepterte den georgiske konsesjonen av valgloven som tillot abkhasiske bred over-representasjon i det øverste sovjet for Abkhasia.

Begynnelse i politikken

I august 1992 styrtet en georgisk militærmakt Ardzinba og hans gruppe av medhjelpere. Ardzinba flyktet og tok ly i Gudauta, som i Sovjet-tiden var sovjetisk militærbase. Ardzinba tok nytte av hans kontakter med diverse russiske politiske sirkler og militære ledere for å samle kritisk støtte i krigen mot den georgiske regjeringen. Etter at krigshandlingene mellom landene tok slutt i 1994 og det meste av den georgiske befolkningen ble tvunget ut av Abkhasia, valgte den de facto abkhasiske parlamentet å utnevne Ardzinba til leder for formannskapet. Dette var et trekk som straks ble fordømt av Georgia, og FN regnet handlingen som ulovlig.

Ardzinba vant de første direkte valgmålingene den 3. oktober 1999, uten noen motstander og han ble dermed gjenvalgt som president i Abkhasia. Han installerte med en gang ett autokratisk regime og forble politisk uangripelig helt til sin helse for alvor ble svekket i 2003. Han uttalte en gang at uavhengighet fra Georgia ikke var omsettelig, og han har prøvd å justere nasjonens forhold med Russland, hvis politiske og økonomiske støtte var avgjørende for at republikken skulle overleve. Som leder av den abkhasiske staten møtte han de to påfølgende russiske presidenter, Boris Jeltsin og Vladimir Putin, samt presidenten i Georgia, Eduard Sjevardnadze.

Under hans styre, ble menneskerettigheter ekstremt dårlig behandlet og den georgiske befolkningen i Abkhasia ble fratatt retten til å vende tilbake til Abkhasia, og de som ble igjen i landet ble systematisk utsatt for etnisk rensing. Ardzinba vekket ytterligere kritikk fra det internasjonale samfunnet etter å ha utstedt et dekret som forbyr Jehovas vitner i landet fra og med 1995. I løpet av de siste årene av hans presidentperiode møtte han hard kritikk både for ikke å klare å bringe stabilitet til Abkhasia og hans stadig lavere offentlige profil. Han hadde latt være å vise seg offentlig siden 2002. Som et resultat, hadde rollen som statsoverhode, ble stadig mer overlatt til statsministeren Raul Khajimba.

Helseproblemer

Ardzinba slet med vært i svært dårlig helse og ble behandlet på sykehus i Moskva i flere perioder. Til tross for økende meningsytringer fra opposisjonen som blant annet krevde at han skulle trekke seg, så hadde han uttalt at han ville fullføre hele sin president-periode, som etter planen skulle ende i oktober 2004, men i virkeligheten ble den ikke avsluttet før 12. februar 2005, på grunn av flere tvister over valget av hans etterfølger som president. Det var også flere i opposisjonen som ville at Ardzinba skulle bli stilt for riksrett.

Men selv om den abkhasiske grunnloven åpnet for muligheten for riksrett mot presidenten, så ville prosessen sannsynligvis ikke bli gjennomført før på slutten av hans periode, så ingen alvorlige skritt ble gjort for å få igang en riksrett. Ardzinba var ikke i stand til å kjøre for en tredje presidentperiode på grunn av konstitusjonelle begrensninger, og det er usannsynlig at hans helse ville gjøre det mulig for ham å gjøre det selv om dette var tillatt.

Ny president, og dødsfall

Han ble erstattet av vinneren av presidentvalget av 12. januar 2005, Sergei Bagapsh. Ett tidligere valg var blitt avholdt på slutten av 2004 etter drapet på opposisjonsleder Garri Aiba, men resultatet av presidentvalget var kontroversielt. Innen 2010, var Ardzinbas helse på tilbakegang og det hadde den vært for en stund. Ardzinba døde 4. mars 2010, i en alder av 64 år. Han var innlagt på Central Clinical Hospital i Moskva på denne tiden. Etter at han hadde blitt eskortert dit uken før han døde.

Dødsårsaken var ikke blitt frigitt til offentligheten. Han etterlot seg kone, og en datter. Den nåværende president av Abkhasia, Sergei Bagapsh, uttalte at «Hans ytelser til de abkhasiske folk var grenseløs» Tre dager med landesorg ble erklært i Abkhasia til minne om Ardzinba.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}