Det øverste sovjet
Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling From Wikipedia, the free encyclopedia
Det øverste sovjet var Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling. Det ble ledet av et presidium der lederen var landets formelle statsoverhode. På tross av denne høye formelle status, hadde politbyrået den virkelige makten.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det øverste sovjet bestod av to kamre, hver med 750 representanter. Overhuset (Nasjonalitetessovjetet) bestod av representanter for landets forskjellige etniske grupper. Disse ble valgt i og representerte sovjetrepublikkene, de autonome republikkene, de autonome regionene og de autonome distriktene. Underhuset (Unionssovjetet) bestod av representanter valgt i enkeltmannskretser til femårsperioder.
Parlamentet møttes to ganger i året i to eller tre dager. Her ble lovforslag fra regjeringen og politbyrået votert over, et lovforlag måtte ha flertall i begge kamre for å bli vedtatt. Dette var imidlertid en ren formalitet, og forslagene ble aldri underkjent. Medlemskap i Det øverste sovjet var mer en æresbevisning enn en mulighet til å påvirke systemet, og ofte ble arbeidere som utmerket seg spesielt valgt til parlamentsmedlemmer.
Det øverste sovjets presidium hadde langt mer faktisk makt enn plenumssamlingene. Presidiet kunne utpeke og avsette ministre, utstede lover ved dekret, ratifisere traktater og erklære krig. Presidiet hadde 39 medlemmer og møttes omtrent annenhver måned. Presidiets formann var en gallionsfigur og ble blant annet brukt til å sette politiske rivaler til generalsekretæren på sidelinjen.
Liste over statsoverhoder i Sovjetunionen
Embedet hadde flere forskjellige navn i løpet av Sovjetunionens eksistens og ble til slutt gitt navnet «president av Sovjetunionen» den 15. mars 1990.
Sentraleksekutivkomitéens formenn
I årene 1922–1938 var ledervervet delt mellom formennene i Sovjet-republikkenes sentraleksekutivkomitéer (kollektivt lederskap). Embedstittelen var «Formann for den utøvende sentralkomité» (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет, Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet). Sentraleksekutivkomitéens fulle tittel var Sentraleksekutivkomitéen for arbeidere, bønder, Den røde armé og kosakkenes stedfortredere (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет Советов рабочих, крестьянских, красноармейских и казачьих депутатов, Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet Sovetov rabochikh, krest'yanskikh, krasnoarmejskikh i kazach'ikh deputatov).
| # | Navn | Republikk | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Mikhail Ivanovitsj Kalinin (1875–1946) | .jpg) | Russiske SFSR | 30. desember 1922 | 12. januar 1938 |
| 2 | Grigorij Ivanovitsj Petrovskij (1878–1958) |  | Ukrainske SSR | 30. desember 1922 | 12. januar 1938 |
| 3 | Aleksandr Grigorjevitsj Tsjervjakov (1892–1937) | Hviterussiske SSR | 30. desember 1922 | 16. januar 1937 | |
| 4 | Nariman Kerbalaij Nadzhaf-ogly Narimanov (1870–1925) |  | Transkaukasiske SFSR | 30. desember 1922 | 19. mars 1925 |
| 5 | Gazanfar Makhmud-ogly Musabekov (1888–1938) | 21. mai 1925 | Juni 1937 | ||
| 6 | Nedirbaj Ajtakov (1894–1938) | Turkmenske SSR | 21. mai 1925 | 21. juli 1937 | |
| 7 | Fajzulla Ubajdullajevitsj Khodzjajev (1896–1938) | Usbekiske SSR | 21. mai 1925 | 17. juni 1937 | |
| 8 | Nusratulla Maksum Lutfullajev (1881–1938) | Tadsjikiske SSR | 18. mars 1931 | 4. januar 1934 | |
| 9 | Abdullo Rakhimbajevitsj Rakhimbajev (1896–1938) | 4. januar 1934 | September 1937 |
Formenn for Det øverste sovjets presidium
I 1938 fikk Sovjetunionen én felles formann. Samtidig ble embedstittelen endret til «Formann for Det øverste sovjets presidium» (russisk: Совет Народных Комиссаров СССР, Sovet Narodnykh Komissarov SSSR).
| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| – | | Mikhail Ivanovitsj Kalinin (1875–1946) | 17. januar 1938 | 19. mars 1946 |
| 10 |  | Nikolaj Mikhailovitsj Sjvernik (1888–1970) | 16. mars 1946 | 15. mars 1953 |
| 11 |  | Kliment Jefremovitsj Vorosjilov (1881–1969) | 15. mars 1953 | 7. mai 1960 |
| 12 |  | Leonid Iljitsj Brezjnev (1907–1982) | 7. mai 1960 | 15. juli 1964 |
| 13 |  | Anastas Ivanovitsj Mikojan (1895–1978) | 15. juli 1964 | 9. desember 1965 |
| 14 | Nikolaj Viktorovitsj Podgornij (1903–1983) | 9. desember 1965 | 16. juni 1977 | |
| – | | Leonid Iljitsj Brezjnev (2. gang) (1907–1982) | 16. juni 1977 | 10. november 1982 |
| 15 |  | Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov (1901–1990) | 10. november 1982 | 16. juni 1983 |
| 16 | Jurij Vladimirovitsj Andropov (1914–1984) | 16. juni 1983 | 9. februar 1984 | |
| – | | Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov (2. gang) (1901–1990) | 9. februar 1984 | 11. april 1984 |
| 17 | Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (1911–1985) | 11. april 1984 | 10. mars 1985 | |
| – | | Vasilij Vasiljevitsj Kuznetsov (3. gang) (1901–1990) | 10. mars 1985 | 2. juli 1985 |
| 18 |  | Andrej Andrejevitsj Gromyko (1909–1989) | 2. juli 1985 | 1. oktober 1988 |
| 19 |  | Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) | 1. oktober 1988 | 25. mai 1989 |
Formann for Det øverste sovjet
Den 25. mai 1989 ble tittelen endret til «Formann for det øverste sovjet» (russisk:Верхо́вный Сове́т СССР, Verkhovny Sovet SSSR).
| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| 19 | Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (1931–2022) | | 25. mai 1989 | 15. mars 1990 |
Presidenter i Sovjetunionen
Den 15. mars 1990 ble embedstittelen endret til «Sovjetunionens president» (russisk: Президент СССР, Prezident SSSR).
| # | Navn | Levetid | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|---|
| 19 | Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov | | 1931–2022 | 15. mars 1990 | 25. desember 1991 |
| 20 | Gennadij Ivanovitsj Janajev (fungerende kuppmaker) | 1937–2010 | 19. august 1991 | 21. august 1991 |
Se også
Eksterne lenker
- (en) Supreme Soviet of the Soviet Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.