Vitenskapsåret 1961
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitenskapsåret 1961 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1961.
Remove ads
Hendelser
Astronomi og romfart
- 12. april – Den 27-årige sovjetiske majoren Jurij Gagarin blir det første menneske i verdensrommet [1].
- 5. mai – Alan Shepard blir den første amerikaneren i verdensrommet.
- 25. mai – USAs president John F. Kennedy kunngjør at USA innen 10 år skal landsette et menneske på Månen [2].
- 21. juli – Virgil I. Grissom blir den andre amerikaneren i rommet.
- 6. august – Den sovjetiske kosmonauten Herman Titov gjennomfører en 24 timer lang romferd.
- 14. august – Den første svenske ubemannede romraketten skytes opp.
Astronomi
- Humasons komet sees for første gang.[2]
Fysikk
- 30. oktober – Sovjetunionen detonerer vannstoffbomben Tsar Bomba på øyen Novaja Semlja i Nordishavet.
Genetikk
- 15. mai – Heinrich Matthaei utføre aleine Poly-U-eksperimentet og blir den første til å undersøke den genetisk koden. Dette regnes som den moderne genetikkens fødsel.[3]
Remove ads
Prisvinnere
- ACS Award in pure chemistry: Eugene E. van Tamelen
- Bigsbymedaljen: Alwyn Williams [4]
- Brinellmedaljen: Per Geijer, Nils Harald Magnusson
- Copleymedaljen: Hans Krebs
- Nobelprisen:[5]
- Sylvestermedaljen: Philip Hall
- Wollastonmedaljen: Roman Kozlowski [6]
Fødsler
- 10. mars – Laurel Clark, amerikansk astronaut (død 2003)
- 1. juli – Kalpana Chawla, indisk astronaut (død 2003)
- 23. september – William C. McCool, amerikansk astronaut (død 2003)
Dødsfall
- 4. januar – Erwin Schrödinger, østerriksk fysiker (født 1887)
- 7. juni – Carl Jung, sveitsisk psykiater (født 1875)
- 4. september – Emil von Dungern, tysk serolog (født 1867)
Bildegalleri
Thor Hiorth Schøyen
(1885–1961)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads