Vitenskapsåret 1980

Vitenskapsåret 1980 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1980.

Portaler: Vitenskap | Astronomi

Vitenskapsåret 1980

1978 | 1979 | 1980 | 1981 | 1982

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap

Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA

Ledere Statsledere

Hendelser

• 16. juli - Det offentliggjøres at direktør Holger Crafoord har donert 10 millioner SEK til Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.^[1]

Arkeologi

Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1980

Astronomi og romfart

• 29. september – Den sovjetiske romstasjonen Saljut 6 feirer treårsjubileum i rommet.^[1]
• 11. oktober – De sovjetiske kosmonautene Valerij Rjumin og Leonid Popov vender tilbake til jorden etter et halvår på Saljut 6, og nytt rekord for opphold i rommet.^[1]
• 12. november – Voyager 1 passerer Saturn på en avstand av cirka 124 000 kilometer.^[1]

Fysikk

• 23. mars - Under en folkeavstemming i Sverige om kjernekraften får "Linje 2", som støttes av Sveriges socialdemokratiska arbetareparti, LO og Folkpartiet flest stemmer, men oppdelingen i tre linjer gjør at resultatet er vanskelig å tolke ^[2]. Dette innebærer at de reaktorer som er i drift skal kjøres videre til de litt ett hver blir avviklet ^[3]. Linje 1 får 18,7 %, Linje 2 får 39,3 % og Linje 3 får 38,6 %, mens valgdeltagelsen er 76 % ^[4].
• 10. april - Den svenske regjeringen gir klarsignal for oppstart av ytterligere to kjernereaktorer i Forsmark og Ringhals. Dermed er ti stykker i drift.
• 10. juni - I en tolkning av den svenske kjernekraftavstemmingen bestemmer Sveriges riksdag at antallet kjernereaktorer skal være tolv, som skal være avviklet i 2010 ^[5].
• Den amerikanske romsonden Pioneer avslutter den kartleggingen av Venus som ble innledet i Vitenskapsåret 1978, og har omfattet nesten 98 % av planetens overflate ved hjelp av radar ^[6].

Geofysikk

• Luis, Walter Alvarez, Frank Asaro og Helen Michels legger fram Alvarez hypotesen, om at dinosaurer døde ut da Jorden kolliderte med en asteroide 65 millioner år tidligere, Kritt-paleogen-utryddelsen.^[7]

Geologi

• 24. juni – Den svenske isbryteren Ymer innleder en tremåneders ekspedisjon til Arktis.^[1]

Medisin

• 30. juli - Det foreslås legalisering av injeksjon av naturmiddel som THX på visse vilkår i Sverige fra 1. juli 1981.^[1]
• 9. desember - Sveriges riksdag liberaliserer reglene for injeksjoner med naturmiddel som THX.^[1]

Meteorologi

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1980

Zoologi

• 24. april – For første gang på 26 år klekkes en stork i Sverige, etter at Institutet för vatten- och luftvårdsforskning i Aneboda har forsøkt tilbakeføre storken.^[1]

Prisvinnere

• Brinellmedaljen: Alan Cottrell
• Copleymedaljen: Derek Barton
• Darwinmedaljen: Sewall Wright
• De Morgan-medaljen: Michael Atiyah
• Nobelprisen: ^[8]
  • Fysikk: James Cronin, Val Fitch
  • Kjemi: Paul Berg, Walter Gilbert, Frederick Sanger
  • Fysiologi/Medisin: Baruj Benacerraf, Jean Dausset, George D. Snell
• Steeleprisen: André Weil, Harold Edwards, Gerhard Hochschild
• Turingprisen: Charles Antony Richard Hoare
• Wolfprisen:
  • Agrikultur: Karl Maramorosch
  • Fysikk: Michael Fisher, Leo Kadanoff, Kenneth Wilson
  • Kjemi: Henry Eyring
  • Matematikk: Henri Cartan, Andrey Kolmogorov
  • Medisin: Cesar Milstein, Leo Sachs, James Gowans
• Wollastonmedaljen: Augusto Gansser ^[9]

Fødsler

• 13. januar – Oskar Sandberg, svensk matematiker.
• 31. januar – Dan Milisavljevic, canadisk astronom.
• 22. november – Shawn Fanning, programmerer fra USA

Dødsfall

• 2. januar – Alexandra Illmer Forsythe, dataviter fra USA (født 1918)
• 3. januar – Joy Adamson, kenyansk beskytter av dyreliv opprinnelig fra Schlesien - (myrdet) (født 1910)
• 8. januar – John Mauchly, en av oppfinnerne av datamaskinen ENIAC fra USA (født 1907)
• 15. januar – Herbert Olivecrona, svensk hjernekirurg^[1] (født 1891)
• 1. februar – Toshiko Yuasa, japansk kjernefysiker som arbeidet i Frankrike (født 1909)
• 2. februar – William Howard Stein, amerikansk biokjemiker, nobelprisvinner (født 1911)
• 7. februar – Secondo Campini, italiensk pioner innen utviklingen av jetmotoren (født 1904)
• 18. mars – Ludwig Guttmann, tyskfødt britisk nevrolog og pioner innen paralympiske leker (født 1899)
• 28. mai – Rolf Nevanlinna, finsk matematiker (84, født 1895)^[10]
• 18. juni – Kazimierz Kuratowski, polsk matematiker (født 1896)
• 1. juli – C. P. Snow, engelsk forsker som arbeidet innen fysikalsk kjemi og romanforfatter (født 1905)
• 12. august – Jan Wessel, norsk ingeniør (født 1903)
• 29. august – Franco Basaglia, italiensk psykiater (født 1924)
• 8. september – Willard Frank Libby, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner (født 1908)
• 18. oktober – Hans Ferdinand Mayer, tysk fysiker (født 1895)
• 21. oktober – Hans Asperger, østerriksk barnelege (født 1906)
• 27. oktober – John H. van Vleck, amerikansk fysiker, nobelprisvinner (født 1899)
• 31. oktober – Elizebeth Smith Friedman, forsker innen kryptoanalyse fra USA (født 1892)
• 4. november – Elsie MacGill, canadisk ingeniør innen aeronautikk, "orkan-dronningen" (født 1905)
• 16. desember – Hellmuth Walter, tyskfødt mekanikkingeniør og oppfinner (født 1900)

• 
  Rolf Nevanlinna
  (1895-1980)