From Wikipedia, the free encyclopedia
Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc (født 27. januar 1814 i Paris, død 17. september 1879 i Lausanne i Sveits) var en fransk arkitekt og arkitekturteoretiker. Han ble berømt for sine restaureringer av middelalderbygninger og for sine vitenskapelige arkitekturhistoriske arbeider.
| Eugène Viollet-le-Duc | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eugène Emmanuel Viollet Leduc 27. jan. 1814[1][2][3][4]  Paris[5] | ||
| Død | 17. sep. 1879[4][6][7][8] (65 år) Lausanne[9] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, skribent, bygningstegner, kunsthistoriker, arkitekturhistoriker, konservator, kastellolog, kommenterer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Emmanuel-Louis-Nicolas Viollet-le-Duc | ||
| Søsken | Adolphe Viollet-le-Duc[10] | ||
| Barn | Eugène-Louis Viollet-le-Duc | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[11] | ||
| Gravlagt | Bois-de-Vaux Cemetery | ||
| Medlem av | Royal Academy (æresmedlem) American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Royal Gold Medal (1864) Kommandør av Æreslegionen[12] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Viollet-le-Ducs far var en embedsmann i Paris som samlet på bøker; hans mor arrangerte fredagssalonger som ble besøkt av blant andre Stendhal og Sainte-Beuve. Hans morbror, Étienne-Jean Delécluze, «a painter in the mornings, a scholar in the evenings»,[13] tok seg i stor grad av guttens utdannelse.
Viollet-le-Duc ble filosofisk og politisk i takt med sin tid: republikaner, anti-klerikal, opprørsk.[trenger referanse] Han bygde en barrikade under julirevolusjonen i 1830 og nektet å begynne studier ved École des Beaux-Arts.[trenger referanse] I stedet satset han på direkte praktisk erfaring i arkitektkontorene til Jacques-Marie Huvé og Achille Leclère.
Viollet-le-Duc gikk sterkt inn for gotisk arkitektur og det han oppfattet som dens konstruktive prinsipp.[trenger referanse] I sin egen formgivning var imidlertid Viollet-le-Duc usentimental og rasjonell. Han anvendte sine historiske kunnskaper til innovative konstruksjoner i moderne materiale som støpejern.[trenger referanse]
Viollet-le-Duc er særlig kjent for sine restaureringer av middelalderbygninger, som Sainte-Madeleine-kirken i Vézelay, Notre-Dame de Paris, Saint-Sernin i Toulouse, Mont Saint-Michel, Carcassonne og slottene Roquetaillade og Château de Pierrefonds. Han gjorde uvanlig dypt forskningsarbeid rundt bygningene han skulle restaurere, blant annet med arkeologiske studier der det var hensiktsmessig.[trenger referanse] Han noterte og avtegnet også møbler, klær, musikkinstrumenter og rustninger. Hans studier og forarbeider forut for sine restaureringsarbeider omfattet også romantikken og renessansen.
Han er imidlertid blitt klandret for å «overrestaurere» og forandre dem til å bli noe de aldri var.[trenger referanse]
Viollet-le-Duc er knyttet til den nygotiske arkitektur, en stil som stod i sterk motsetning til den klassistiske Beaux-Arts-arkitekturen som var populær i samtiden.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
