Vincenzo Vannutelli
italiensk diplomat og prest From Wikipedia, the free encyclopedia
Vincenzo Vannutelli (født 5. desember 1836 i Palestrina i Kirkestaten, død 9. juli 1930 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
| Vincenzo Vannutelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1836[1][2] Genazzano[3] | ||
| Død | 9. juli 1930[1][2] (93 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1860–), katolsk biskop (1880–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Søsken | Serafino Vannutelli | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1930) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Vannutelli ble utdannet ved Det pavelige universitet Gregoriana og Det pavelige athenaeum Sant'Apollinare i Roma.
Prest
Han ble presteviet i 1860.
Titulærererkebiskop, apostolisk vikar i Konstantinopel
Etter å ha hatt flere stillinger i diplomatiet og i Den romerske kurie ble han i 1880 titularerkebiskop av Sardes og apostolisk vikar for Det latinske patriarkatet i Konstantinopel. Han ble bispeviet 2. februar 1880 av kardinal Giovanni Simeoni, prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse; medkonsekrerende var titulærerkebiskop Giulio Lenti og titulærerkebiskop Antonio Maria Grasselli O.F.M. Conv.
Han ble utnevnt til internuntius til Brasil i 1882, men tok aldri opp denne stillingen. Da han ble utnevnt var han i Russland som pavens representant ved kroningen av Alexander III av Russland.
Apostolisk nuntius til Portugal
Daa han kom tilbake fra Russland til Roma i 1883 ble han i stedet sendt som nuntius til Portugal.
Kardinal
Han ble kreert til kardinal, reservert in pectore, av pave Leo XIII ved konsistoriet i desember 1889. Hans navn ble offentliggjort ved konsistoriet juni 1890. Årsaken til at utnevnelsen først ble holdt hemmelig er at man trengte å gjøre klar en dispensasjon, ettersom den apostoliske konstitusjonen Postquam verus, utgitt av Sixtus V i 1586, forbød utnevnelsen av en som allerede hadde en bror i kardinalkollegiet. Hans to år eldre bror, Serafino Vannutelli, ble kardinal to år før ham. Regelen var innført for å få slutt på nepotisme, og da dette ikke var noe problem i forbindelse med utnevnelsen var det uproblematisk for paven å dispensere fra regelen. I 1900 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Palestrina.
Han hadde en rekke verv i kurien, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for konsilet 1902–1908, prefekt for Den apostoliske signatur 1908–1914 og dekanus for kardinalkollegiet 1915–1930. Sistnevnte embete tok han over etter sin bror.
Vannutelli deltok på konklavet i 1903, konklavet i 1914 og konklavet i 1922; sistnevnte ledet han i egenskap av å være dekanus.
Han døde i Roma 9. juli 1930, og ble gravlagt på Campo Verano.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761–1830) *1816
- Pave Pius IX (1792–1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819–1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816–1892) *1875
- Kardinal Vincenzo Vannutelli (1836–1930) *1880[4]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.