From Wikipedia, the free encyclopedia
Buenaventura Fernández de Córdoba-Figueroa y Spínola de la Cerda (eller Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda; født 23. februar 1724 i Madrid, død 6. januar 1777) var en spansk aristokrat og katolsk prelat som ble patriark av Vestindia og kardinal.
| Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Buenaventura Fernández de Córdoba-Figueroa y Spínola de la Cerda 23. mars 1724  Madrid | ||
| Død | 6. mai 1777 (53 år) Madrid | ||
| Beskjeftigelse | Erkebiskop | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Buenaventura Fernández de Córdoba Spínola de la Cerda var den femte i en familie på syv barn.[1] Hans fulle dåpsnavn var Buenaventura Francisco de Sales Antonio Ramón Pascual Pío Bibiano María de la Soledad Juan de Mata Luis Alfonso de la Concepción Policarpo Venancio Diego José Francisco de Asís.[2]
Foreldrene hans var Nicolás María Fernández de Córdoba Figueroa de la Cerda, 9. marki av Priego, Villafranca og Montalbán, hertug av Feria og 10. hertug av Medinaceli, og Jerónima María Spínola de la Cerda. Faren hans var en av de mektigste og mest velstående mennene i Spania på 1700-tallet.[3] Buenaventura ble gitt en utmerket utdanning av privatlærere. Han studerte litteratur, språk og teologi, og tok doktorgrad i teologi.[2]
Etter å ha blitt presteviet ble Buenaventura utnevnt til kapellan og storalimoniar for kong Karl III av Spania.
Han ble bispeviet i kongens kirke i San Jerónimo i Madrid 28. juni 1761 av Manuel Quintano Bonifaz, titularerkebiskop av Pharsalus og generalinkvisitor for Spania.[2] Medkonsekrerende var Manuel Antonio de Murillo y Argáiz, biskop av Segovia, og Andrés Cano y Junquera, titularbiskop av Arad[4] På grunn av sin mektige familie fikk han høye stillinger i kirken da han ble prest. Han ble gjort til abbed av Rute, et av de rikeste klostre i Andalusia. Han ble senere utnevnt til kannik i Toledo og erkediakon av Talavera[3] Han ble abbed nullius av Alcalá la Real i 1761.[2]
Buenaventura ble fremmed av kong Karl III som erkebiskop av Neocesárea[3], Den 6. april 1762 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Neocaesarea i Ponto og patriark av Vestindien[4]. Som patriark etterfulgte han Álvaro de Mendoza Caamaño Sotomayor, som hadde dødd 23. januar 1761.[5] Han var militærvicarius i Spania fra 1762 til sin død. Han var dommer ved det kongelige kapell.[2] Buenaventura var medlem av kongens råd[3]
Buenaventura ble kardinal på anmodning av kong Karl III.[2] Pave Klemens XIII kreerte ham til kardinal den 23. november 1761.
Han deltok i konklavet som valgte en ny pave 19. mai 1769.[3] Han ble elevert til kardinalprest av San Lorenzo in Panisperna den 26. juni 1769.[4] Som kardinalprest etterfulgte han Lorenzo (Giovanni Vincenzo Antonio) Ganganelli, som var blitt valgt til pave Klemens XIV. Deretter reiste han gjennom Italia og besøkte hoffene til Leopold, hertugen av Toscana (den fremtidige hellige romerske keiser), Ferdinand, hertugen av Parma og kong Karl Emmanuel III av Sardinia.[3]
Etter hjemkomsten fra Italia fikk Buenaventura et apoplektisk anfall, det første av flere, som i stor grad begrenset hans handlekraft.[2] Han var ikke i stand til å delta i konklavet 1774–75.[4]
Han døde 6. mai 1777.[1] Han testamenterte sin formue til grunnleggelse av en skole for foreldreløse gutter og jenter.[2] Han ble etterfulgt som patriark av Vestindia av Francisco Javier Delgado Venegas, som ble utnevnt 30. mars 1778,[5] og som kardinalprest av Giovanni Battista Bussi de Pretis, som ble utnevnt 12. september 1794.[6]
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
