From Wikipedia, the free encyclopedia
Viktor Vasiljevitsj Tikhonov (russisk: Виктор Васильевич Тихонов; født 4. juni 1930, død 24. november 2014) var en sovjetisk og russisk ishockeyspiller og trener. Han spilte som back fra 1949 til 1963 og vant fire sovjetiske mesterskapstitler med HK VVS Moskva og HK Dynamo Moskva.
| Viktor Tikhonov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1930[1] Moskva, russiske SFSR, Sovjetunionen | ||
| Død | 24. nov. 2014[1] (84 år) Moskva, Russland | ||
| Beskjeftigelse | Ishockeyspiller, ishockeytrener | ||
| Barn | Vasilij Tikhonov | ||
| Parti | Rettferdig Russland Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Russland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Vagankovskoje kladbisjtsje | ||
| Utmerkelser | 25 oppføringer
Leninordenen (1983)
Æresordenen (2000) Oktoberrevolusjonsordenen (1988) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1996) Arbeidets røde fanes orden (1978) Ordenen folkenes vennskap (1981) Vennskapsordenen (2010) Merited Coach of the USSR (1978) Zasluzjennyj rabotnik fizitsjeskoj kultury Rossijskoj Federatsii (1993) Honoured coach of the RSFSR Master of Sport of the USSR Medaljen «For fortjenster i strid» Medal "For Impeccable Service", 3rd class Medal "For Impeccable Service", 2nd class Medal "For Impeccable Service", 1st class Medal for military valour Silver Olympic Order Russian Federation Government Certificate of Honour Medaljen for utvikling av jomfruelig land Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for sytti år med Sovjetunionens væpnede styrker | ||
| Høyde | 180 cm | ||
| Posisjon | Back | ||
| Fatning | Venstre | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Liga | |
| 1949–1953 | HK VVS MVO Moskva | SSSR | |
| 1953–1963 | HK Dynamo Moskva | SSSR | |
| Trenerkarriere | |||
| 1953–1963 | HK Dynamo Moskva (assistentttrener) |
||
| 1967–1968 | Sovjetunionens OL-lag (assistentttrener) | ||
| 1968–1977 | Dinamo Riga | ||
| 1976 | Sovjetunionens Canada Cup-lag |
||
| 1977–1991 | Sovjetunionen | ||
| 1992 | Det forente laget (OL) | ||
| 1993–1994 2003–2004 |
Russland | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
| Konkurrerte for Sovjetunionen | |||
| Ishockey | |||
| Vinter-OL | |||
| Gull | 1984 Sarajevo | Trener | |
| Gull | 1988 Calgary | Trener | |
| Sølv | 1980 Lake Placid | Trener | |
| Ishockey-VM | |||
| Gull | 1978 Tsjekkoslovakia | Trener | |
| Gull | 1979 SSSR | Trener | |
| Gull | 1981 Sverige | Trener | |
| Gull | 1982 Finland | Trener | |
| Gull | 1983 Vest-Tyskland | Trener | |
| Gull | 1986 SSSR | Trener | |
| Gull | 1989 Sverige | Trener | |
| Gull | 1990 Sveits | Trener | |
| Sølv | 1987 Østerrike | Trener | |
| Bronse | 1985 Tsjekkoslovakia | Trener | |
| Bronse | 1991 Finland | Trener | |
| Canada Cup | |||
| Gull | 1981 | Trener | |
| Konkurrerte for Det forente laget | |||
| Vinter-OL | |||
| Gull | 1992 Albertville | Trener | |
Han var en av de mest fremgangsrike sovjetisk-russiske ishockeytrenerne gjennom tidene. I den sovjetiske toppligaen ledet han HK CSKA Moskva til tolv gull på rad i perioden 1978 til 1989. Han var også trener for det sovjetiske landslaget i 1976 (under Canada Cup) og fra 1977 til 1992, hvor han ledet laget til åtte VM-gull (1978–1979, 1981–1983, 1986, 1989, 1990), to OL-gull (1984 og 1988), ett OL-sølv (1980), en Canada Cup-seier (1981) og seier i Challenge Cup 1979. Etter Sovjetunionens oppløsning ledet han også Det forente laget til OL-gull i 1992.
Tikhonov var kjent for sin diktatoriske trenerstil. Han utøvde nesten full kontrol over sine spilleres liv. Lagene han trente var isolerte 10-11 måneder om året og boede i barakker. Selvom han utad støttet sine spilleres ønsker om å få spille i National Hockey League (NHL) anklaget mange ham for å utnytte sine kontakter i den sovjetiske regjeringen til å forhindre spillerne i å reise. Fra slutten av 1980-tallet var Tikhonovs frykt for avhopping angivelig så stor at han ofte fjernet spillere fra laget hvis han mistenkte dem for å ville hoppe av, blant andre Pavel Bure, Valerij Zelepukin, Jevgenij Davydov og Vladimir N. Konstantinov i forkant av Canada Cup 1991. De hadde alle blitt draftet av NHL-klubber og Tikhonov fryktet at de kunne hoppe av som Aleksandr Mogilnyj og Sergej Fjodorov. Etter Sovjetunionens oppløsning myknet hans trenerstil betraktelig.
Hans sønn Vasilij Tikhonov (1958–2013) var også profesjonell ishockeytrener og arbeidet i Finland, USA, Sveits og Russland. Hans barnebarn, Viktor Tikhonov, var profesjonell ishockeyspiller fra 2004 til 2022 og spilte i løpet av karrieren blant annet i NHL, KHL og på det russiske landslaget, hvor han deltok i Vinter-OL 2014 og vant ett VM-gull og ett VM-sølv.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
