Vettisfossen (også omtalt som Vettismorkfossen, Markefossen eller Morkafossen) er en foss elven Utla i Utladalen i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen.[1][2][3]
| Vettisfossen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde o.h. | 622 meter | ||
 Vettisfossen 61°22′48″N 7°56′45″Ø | |||
Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall.[2] Vettisfossen har et fritt fall på 275 meter ned fra Vettismorki, et slakt platå med seter og gammel furuskog. Fossen er en del av vassdraget Morka-Koldedøla, som har sitt utspring i Morka-Koldedalen og renner ned i Utladalen og ut i elva Utla.[4] I Norge er det bare Mardalsfossen, Ringedalsfossen og Skykkjefossen som har et større fritt fall. Vettisfossen ble fredet i 1924 etter privat avtale med Naturvernforbundet om fredning året før. Fossen er et populært turistmål. Det er omlag 1,5 times gange fra gården Hjelle, nærmere tettsted er Øvre Årdal.
Fossen danner av og til så mye is at noen klatrere har tatt seg opp issøylen.[5]
Fredning
Fossen ble fredet ved kongelig resolusjon 8. februar 1924: "...Vettisfossen og Fosselven med omgivelser paa gaarden Vetti gr.nr. 13 br.nr 1 i Aardal herred, Sogn, være fredet mot ødelæggelse eller beskadigelse eller forandringer av ethvert slags overensstemmende med en av eieren Jørgen A. Vetti utstedt erklæring 28. juni 1923...".[4]
Bakgrunnen for fredningen var strid om et privat vern av Ringedalsfossen og Tyssestrengene (loddrette fall på 300 meter) gjennom avtale mellom DNT og grunneierne i Tyssedal. I 1920 godtok DNTs generalforsamling salg av fossene til AS Tyssefaldene som planla kraftutbygging. Det var mye strid om salget av servituttene i Tyssedal. DNT ble tilbudt 240.000 kroner for servituttet. Professor Jens Holmboe, formann i Vestlandske krets av Naturfredningsforeningen, kritiserte salget og satset da hardt på å redde Vettisfossen som erstatning for de to som ble solgt til kraftverk. Sammen med godseier Gjert F. Heiberg på Amla i Kaupanger besøkte han Jørgen Vetti og fekk til et evigvarende servitutt om at fossen skulle renne fritt uten regulering eller endring på noen måte. Holmboe ønsket ikke en gjentak av Tyssedal-saken og servituttet innebar at Naturfredningsforeningen (Naturvernforbundet) aldri kunne selge eller tjene på avtalen. Jørgen Vetti fikk i juni 1923 betalt 15.000 kroner i kompensasjon, hvorav DNT betalte halvparten, Johan Ludwig Mowinckel ga 1200 kroner, Årdal kommune 250 kroner og resten skaffet ved en innsamlingsaksjon. I februar 1924 vedtok regjeringen en kongelig resolusjon om varig vern av Vettisfossen; dette var første gang en elv i Norge fikk varig vern.[6][7][8][9][10]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
