Vestre folkebad

Vestre folkebad er en tidligere offentlig badeanstalt ved Hospitalsløkkan i Trondheim som stod ferdig i 1899 og som ble stengt da Sentralbadet stod ferdig oppført i 1960.

Vestre folkebad
Beliggenhet
Adresse		Batterigata 4a
Land		Norge
Strøk		Hospitalsløkkan
Område		Midtbyen
Sted		Trondheim
Historiske fakta
Formål		Offentlig bad
Arkitekt		Lars Solberg og Johan Christensen
Etablert		1899
Ferdigstilt		1899
Revet		1973
Kart
Vestre folkebad 63°25′51″N 10°22′52″Ø
Posisjonskart   Vestre folkebad (Trøndelag)
Vestre folkebad på Commons

Historie

Folkebadet var byens andre offentlige bad etter Østre folkebad, som i sin tur ble åpnet i 1892 ved Innherredsveien. Pådriverne bak å etablere et tilsvarende bad i vestbyen var på privat initiativ fra Trondhjems Brændevinssamlag og Selskabet for Trondhjems Bys Vel, men bystyret vedtok i 1896 at badet skulle reises som kommunalt anlegg.^[1] Eiendommen ved Batterigata 4a ble sammen med naboeiendommene i Hospitalsløkkan 20 kjøpt opp av Trondheim kommune fra Trondhjems Hospital. Naboeiendommene ble på samme tid benyttet til utbygging av Hospitalsløkkan vognhall og sekundærstasjon.^[2]

Byggingen av badet tok til i 1897 og stod ferdig oppført i 1899. Bygningen var i nyromansk stil med hjørnetårn og var tegnet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen. Vestre folkebad var bygget etter finsk mønster og hadde både dusj, badstue, karbad og dampbad, som i begynnelsen kostet ti øre per bad.^[3]

Statistikk fra de første årene viser at Vestre folkebad først og fremst var besøkt av menn med 73% av besøkene og at det i 1903 ble levert 45 000 bad.^[4] Folkebadene i Trondheim var i tillegg til å være hygienefremmende også sosiale treffpunkt og på midten av 1900-tallet var disse godt besøkt, med over 180 000 badende gjester totalt i 1947, hvorav 48 000 av disse var ved Vestre folkebad.^[5] Besøkstallene avtok deretter nærmere 1960-tallet.^[6]

Badet var i bruk til 1960 da Sentralbadet åpnet i Prinsens gate. Vestre folkebad ble revet 1973 og eiendommen ble brukt som parkeringsplass til midten av 1980-tallet, da den ble omregulert til lekeplass som benyttes av Løkkan barnehage.

Bildegalleri

• 
  Hospitalsløkkan med Vestre folkebad, ca. 1960
• 
  Hospitalsløkkan med Vestre folkebad, ca. 1970

Referanser

1. Selskabet for Trondhjems bys vel: 75-års jubileum. Trondheim: Selskabet. 1969. s. 8–9.
2. Grankvist, Rolf (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheim: F. Bruns Bokhandels forlag. s. 263. ISBN 8270284645.
3. Rømcke, C. (1902). Lidt om finske, norske og svenske badeindretninger, særlig badstubad. Kristiania: Alb. Cammarmeyers Forlag. s. 9.
4. Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 147–148. ISBN 8200127494.
5. Sætherskår, Johs., red. (1949). Det Norske næringsliv: Sør-Trøndelag Fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 227.
6. Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 321. ISBN 8200127494.

Litteratur

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 612. ISBN 978-82-573-1762-1.
• Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 353. ISBN 82-7028-471-8.