ledningsvev av forvedete celler From Wikipedia, the free encyclopedia
Vedvev (Xylem) er det ene av de to typer karvev som transporterer vann og næringsstoffer rundt i karplanter. Navnet kommer av det greske ordet xylon, som betyr «ved». Den andre typen rørkar er silvev (floem).
Vedvevet består av døde celler, og har store karåpninger. Det finnes to typer vedvev - vedrør og trakeider. Alle karplanter har trakeider, men vedrør oppstod tidlig i evolusjonshistorien til blomsterplantene. Vedvevet frakter både vann og oppløste mineraler rundt i hele planten, ikke bare i forvedet plantevev. Vedvevet sitter innerst mot margen i stilken eller grenen, og overlever selv om barken fjernes. Silvev, på den annen side, består av levende celler like innenfor barken, og kan ikke frakte rent vann rundt. Silvevet tar seg av transport av næringsstoffer, sevje, ulike typer sukker, og stoffer som dannes under fotosyntesen.
Det er to krefter som bidrar til å føre vannet rundt i vevet: Røttene kan suge til seg vann på grunn av osmose (bortsett fra hos planter som vokser i så salt miljø at osmosen virker omvendt vei – da må plantene ta opp vannet ved aktiv transport, dvs. de må bruke energi på å pumpe vannet aktivt inn i røttene). Osmosen skaper et overtrykk i rotcellene. Og fordampingen av vann fra overflaten av stilk og blader fører til et tilsvarende, svakt undertrykk i celleveggene som trekker vann opp fra rot og stammer.
Vedvevet er evolusjonært sett gammelt. Fossile planter med vedvev er kjent fra silur omkring 400 millioner år siden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
