Remove ads
Tusenbein (Diplopoda) er en klasse av leddyr som har mer enn 11 beinpar, og der beinparene er fordelt to og to på hvert av kroppens ledd. Hos de fleste er kroppen ganske lang, og tusenbein kan ha mange hundre bein. I 2021 oppdaget man for første gang ett tusenbein med mer enn tusen bein. Arten Eumillipes Persephone som ble oppdaget i Australia har 1306 bein. Kroppen har, som hos andre leddyr, et hardt ytre skjelett bestående av kitin, men hos tusenbeinene er dette skallet forsterket med kalk, et trekk de deler med krepsdyr, men ikke med andre landlevende leddyr. Tusenbein er planteetere, og mange av dem er nedbrytere.
| Tusenbein | |||
|---|---|---|---|
 Tusenbein
(Julida sp. Diplopoda) | |||
| Nomenklatur | |||
| Diplopoda | |||
| Populærnavn | |||
| tusenbein | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Overklasse | Mangefotinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 10 000 i verden 49 i norden 34 i norge | ||
| Habitat: | i eller på jord, blant organisk materiale | ||
| Utbredelse: | hele jorden, i tempererte områder, mest i tropene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Det er 34 arter i Norge. Eksempel på norske arter: Penseltusenbein, båndkeisertusenbein, kuletusenbein, spøkelsestusenbein.
I norsk dagligtale brukes ofte ordet tusenbein som fellesbetegnelse på denne gruppa og den beslekta gruppa skolopendere, det vil si som navn på hele gruppa mangefotinger.
Remove ads
Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det store antall bein har de stor skyvekraft. Tusenbein lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).
Det er ikke vanlig å se tusenbein uten at en løfter på en stein eller graver litt i jorden, det er fordi de fleste er nattaktive. Dessuten er tusenbein ømfintlige for tørke og søker til fuktige steder.
Tusenbein er hovedsakelig planteetere eller lever av dødt organisk materiale. De er forholdsvis langsomme dyr som stoler på sitt harde skall og sin giftighet til vern mot fiender.
Anatomi
Det finnes kun en art tusenbein som har over tusen bein, de fleste har færre. Antallet er fra 22 bein (11 par) til 1306 bein (653par), som hos den australske arten Eumillipes Persephone. I Norden er det arten Ormekeisertusenbein (Ophyiulus pilosus) som har flest bein med opp til 234 (117 par). Yngre dyr som ikke er kjønnsmodne,(imago) har ofte færre kroppsledd og derfor også færre bein. Tusenbein er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd. Skolopendere, steinkrypere og jordkrypere har bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger».
Hodet har et par antenner, som er forholdsvis korte, trådformede, uten «klubbe» ytterst, men de kan være svakt utvidet. Noen arter er blinde, mens andre har punktøyne samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper på opptil 90 punktøyne og som derfor kan ligne på fasettøyne. Til forsvar har tusenbeinene giftkjertler som gjerne åpner på sidene av hvert kroppsledd. Disse skiller ut illeluktende og giftige stoffer, blant annet cyanid.
Mangefotinger skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), slik som hos edderkopp- og krepsdyr, med bakkropp og cephalothorax (hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt), eller som hos insektene der kroppen er tredelt, med hode, brystparti (thorax) og bakkropp. I stedet har de bak hodet tallrike, tilsynelatende ganske like kroppsledd som bærer ett (for de andre gruppene) eller to (for tusenbeinene) par bein.
Forplantning
Paring hos tusenbein, skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen. Hannens kjønnsorgan sitter på undersiden av det sjuende kroppsleddet, der et par bein er utformet som paringsorganer. Hunnen har sin kjønnsåpning på tredje kroppsring. Ofte holder hannen seg fast til hunnen (i hennes antenner), med sitt første beinpar, som kan være omdannet (redusert) til noen kroker. Hannen overfører en «spermiepakke» til hunnen, som lagrer denne til hun skal legge egg.
Størrelse
Den minste nordiske arten er det 3 mm lange Penseltusenbein (Polyxenus lagurus). Den lengste nordiske arten er det 47 mm lange Båndkeisertusenbein (Ommatoiulus sabulosus), men en afrikanske tusenbeinart i slekten Archispirostreptus kan bli hele 38,7 cm. Utdødde arter kunne bli betydelig større: den er funnet fossile spor som trolig stammer fra slekten Arthropleura fra karbon-tiden (ca. 350-300 millioner år siden), som tyder på at disse dyrene kunne bli minst 2,5 meter lange.
Remove ads
Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005.[1] og Tree of life.[2] Tusenbeinenes høyere delgrupper – og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte.
Norske navn følger Artsdatabankens høringsforslag på norske navn[3] så langt de finnes, resten er oversatt fra svenske navn i den svenske Nationalnyckeln: Mångfotingar: Myriapoda.[1] eller fra artens latinske navn.
Treliste
- mangefotinger (Myriapoda) – mer enn 8 beinpar.
- Progoneata (Symphyla + Pauropoda + Diplopoda) denne gruppen har kjønnsåpningen framme på kroppen.
- Dignatha (Pauropoda + Diplopoda) denne gruppen skiller seg fra andre mangefotinger med at de har «dobbelte kjever» (mandibler og gnathochilarium).
- tusenbein (Diplopoda) – har fra 11 til 375 beinpar, 49 nordiske arter.
- Penicillata
- Orden Polyxenida
- Familie børstetusenbein (Polyxenidae) –
- børstetusenbein (Polyxenus lagurus ) – Vanlig til Troms.
- Familie Hypogexenidae
- Familie Lophoproctidae
- Familie Synxenidae
- Familie børstetusenbein (Polyxenidae) –
- Chilognatha
- Pentazonia
- Orden Glomeridesmida – bare én familie, ikke i Nord-Europa
- Familie Glomeridesmidae
- Orden Glomerida
- Familie kuletusenbein (Glomeridae) –
- kuletusenbein (Glomeris marginata) – Sør- Østlig utbredelse.
- Familie Glomeridellidae
- Familie Trachysphaerulidae
- Familie kuletusenbein (Glomeridae) –
- Orden Sphaerotheriida – finnes ikke i Norge.
- Familie Sphaeropoeidae
- Familie Sphaerotheriidae
- Orden Siphoniulida – usikker plassering, bare én art, finnes ikke i Norge.
- Orden Glomeridesmida – bare én familie, ikke i Nord-Europa
- Pentazonia
- Helminthomorpha
- Colobognatha
- Orden Platydesmida – finnes ikke i Norge.
- Familie Andrognathidae
- Familie Platydesmidae
- Orden Siphonophorida – finnes ikke i Norge.
- Familie Siphonophoridae
- Familie Siphonorhinidae
- Orden Polyzoniida
- Familie Hirudisomatidae
- Familie Polyzoniidae
- Familie Siphonotidae
- Familie Siphonocryptidae
- Orden Platydesmida – finnes ikke i Norge.
- Eugnatha
- Nematophora
- Orden Stemmiulida – finnes ikke i Norge.
- Familie Stemmiulidae
- Orden Callipodida – finnes ikke i Norge.
- Familie Abacionidae
- Familie Callipodidae
- Familie Caspiopetalidae
- Familie Dorypetalidae
- Familie Schizopetalidae
- Familie Sinocallopodidae
- Orden Chordeumatida – 46 familier
- Familie knøltusenbein (Craspedosomatidae) –
- knøltusenbein (Craspedosoma rawlinsi ) – Rundt Oslofjorden.
- kjøltusenbein (Nanogona polydesmoides ) – Spredte funn, Aust-Agder,Akershus og Møre og Romsdal.
- korthårtusenbein (Brachychaeteuma bradeae ) – Oslo.
- Familie spindeltusenbein (Chordeumatidae) –
- gult spindeltusenbein (Melogona gallica ) – Oslo, samt i Sogn og Fjordane.
- Familie Adritylidae
- Familie Altajellidae
- Familie Anthroleucosomatidae
- Familie Apterouridae
- Familie Attemsiidae
- Familie Biokoviellidae
- Familie Brachychaeteumatidae
- Familie Branneriidae
- Familie Caseyidae
- Familie Chaemosomatidae
- Familie Cleidogonidae
- Familie Conotylidae
- Familie Diplomarcynidae
- Familie Entomobielziidae
- Familie Eudigonidae
- Familie Faginidae
- Familie Golovatchiidae
- Familie Haaseidae
- Familie Haasiidae
- Familie Haplobainosomatidae
- Familie Heterochordeumatidae
- Familie Heterolatzelliidae
- Familie Hoffmaneumatidae
- Familie Kashmireumatidae
- Familie Lankasomatidae
- Familie Lusitaniosomatidae
- Familie Macrochaeteumatidae
- Familie Mastigophorophyllidae
- Familie Megalotylidae
- Familie Metopidiotrichidae
- Familie Neoatractosomatidae
- Familie Niponiosomatidae
- Familie Opisthocheiridae
- Familie Peterjohionsiidae
- Familie Pygmaeosomatidae
- Familie Rhiscosomatidae
- Familie Speophilosomatidae
- Familie Striarilidae
- Familie Tingupidae
- Familie Trachygonidae
- Familie Trichopetalidae
- Familie Urochordeumatidae
- Familie Vandeleumatidae
- Familie Verhoeffiidae
- Familie knøltusenbein (Craspedosomatidae) –
- Orden Stemmiulida – finnes ikke i Norge.
- Nematophora
- Merocheta
- Orden Polydesmida
- Familie orangetusenbein (Paradoxosomatidae)
- orangetusenbein (Oxidus gracilis ) – Spredte funn, Sogn, Trøndelag og Møre og Romsdal.
- Familie orangetusenbein (Paradoxosomatidae)
- Polydesmidea –
- Familie kiletusenbein (Polydesmidae) –
- dvergkiletusenbein (Brachydesmus superus ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
- østlig kiletusenbein (Brachydesmus complanatus ) – Østlig utbredelse nord til Nordland.
- vestlig kiletusenbein (Brachydesmus angustus ) – Vestlig utbredelse, Sogn og Fjordane, Hordaland.
- vanlig kiletusenbein (Brachydesmus denticulatus ) – Vanlig til Troms.
- tuberkelkiletusenbein (Brachydesmus inconstans ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
- Familie spøkelsestusenbein (Macrosternodesmidae) –
- knudret spøkelsetusenbein (Macrosternodesmus palicola ) – Rundt Oslo.
- Familie fingertusenbein (Pyrgodesmidae) –
- fingertusenbein (Poratia digitata ) – Rundt Oslo.
- Familie Ammodesmidae
- Familie Aphelidesmidae
- Familie Campodesmidae
- Familie Chelodesmidae
- Familie Cryptodesmidae
- Familie Cyrtodesmidae
- Familie Datodesmidae
- Familie Doratodesmidae
- Familie Dorsoporidae
- Familie Eurymerodesmidae
- Familie Euryuridae
- Familie Fuhrmannodesmidae
- Familie Gomphodesmidae
- Familie Haplodesmidae
- Familie Holistophallidae
- Familie Nearctodesmidae
- Familie Oniscodesmidae
- Familie Opisotretidae
- Familie Oxydesmidae
- Familie Platyrhacidae
- Familie Rhachodesmidae
- Familie Sphaeriodesmidae
- Familie Trichopolydesmidae
- Familie Tridontomidae
- Familie Vaalogonopodidae
- Familie Xystodesmidae
- Familie kiletusenbein (Polydesmidae) –
- Orden Polydesmida
- Juliformia
- Orden Spirobolida – finnes ikke i Norge.
- Familie Allopocockiidae
- Familie Atopetholidae
- Familie Floridobolidae
- Familie Messicobolidae
- Familie Pachybolidae
- Familie Pseudospirobolellidae
- Familie Rhinocricidae
- Familie Spirobolellidae
- Familie Spirobolidae
- Familie Trigoniulidae
- Familie Typhlobolellidae
- Orden Julida
- Familie trådtusenbein (Nemasomatidae) –
- barktrådtusenbein (Nemasoma varicorne ) – Kystart, fra Østfoldtil Sunnmøre, og fra Troms.
- strandtrådtusenbein (Thalassisobates littoralis ) – Oslo.
- Familie perlebåndtusenbein (Blaniulidae)
- rødperletusenbein (Blaniulus guttulus ) – Sør- Østlig utbredelse langs kysten.
- vanlig perletusenbein (Proteroiulus fuscus ) – Vanlig til Troms.
- hvit perletusenbein (Archiboreoiulus pallidus ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
- småperletusenbein (Boreoiulus tenuis ) – Sør- Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
- børsteperletusenbein (Choneiulus palmatus ) – Østlig utbredelse, samt Rogaland.
- glansperletusenbein (Nopoiulus kochii ) – Sør- Østlig utbredelse.
- Familie keisertusenbein (Julidae)
- klokeisertusenbein (Unciger foetidus ) – Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Akershus.
- blankt keisertusenbein (Allajulus nitidus ) – Sør- Østlig utbredelse.
- halekeisertusenbein (Kryphioiulus occultus ) – Ett funn i Aust-Agder.
- tigerkeisertusenbein (Cylindroiulus caeruleocinctus ) – Sør- Østlig utbredelse, samt i Sogn og Fjordane til Trøndelag.
- klubbkeisertusenbein (Cylindroiulus punctatus ) – Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
- strandkeisertusenbein (Cylindroiulus latestriatus ) – Kystart, fra Østfold til Troms.
- parkkeisertusenbein (Cylindroiulus britannicus ) – Kystart, fra Østfold til Vest-Agder, samt Sogn og Fjordane.
- mørkbrunt keisertusenbein (Cylindroiulus truncorum ) – Buskerud.
- marmorert keisertusenbein (Leptoiulus proximus ) – Sør- Østlig utbredelse.
- ormkeisertusenbein (Ophyiulus pilosus ) – Sogn og Fjordane, Hordaland, Østfold og Telemark.
- spatelkeisertusenbein (Julus scandinavius ) – Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Østfold og Rogaland.
- stripekeisertusenbein (Ommatoiulus sabulosus ) – Sørlig utbedelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
- Familie Aprosphylosomatidae
- Familie Chelojulidae
- Familie Galliobatidae
- Familie Mongoliulidae
- Familie Nematozoniidae
- Familie Okeanobatidae
- Familie Paeromopodidae
- Familie Parajulidae
- Familie Pseudonemosomatidae
- Familie Rhopaloiulidae
- Familie Telsonemasomatidae
- Familie Trichoblaniulidae
- Familie Trichonemasomatidae
- Familie Zosteractinellidae
- Familie trådtusenbein (Nemasomatidae) –
- Orden Spirostreptida – finnes ikke i Norge.
- Familie Adiaphorostreptidae
- Familie Cambalidae
- Familie Cambalospidae
- Familie Choctellidae
- Familie Glyphiulidae
- Familie Harpagophoridae
- Familie Iulomorphidae
- Familie Odontopygidae
- Familie Pericambalidae
- Familie Physiostreptidae
- Familie Pseudonannolenidae
- Familie Spirostreptidae
- Orden Spirobolida – finnes ikke i Norge.
- Colobognatha
- Orden Polyxenida
- Penicillata
- tusenbein (Diplopoda) – har fra 11 til 375 beinpar, 49 nordiske arter.
- Dignatha (Pauropoda + Diplopoda) denne gruppen skiller seg fra andre mangefotinger med at de har «dobbelte kjever» (mandibler og gnathochilarium).
- Progoneata (Symphyla + Pauropoda + Diplopoda) denne gruppen har kjønnsåpningen framme på kroppen.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads