gruppe av leddyr From Wikipedia, the free encyclopedia
Edderkoppdyr er en stor klasse med nesten utelukkende terrestriske (landlevende) leddyr. De har klosakser i stedet for kjever, og alle har 8 bein.
| Edderkoppdyr | |||
|---|---|---|---|
 Mosskorpion (Pseudoscorpionida)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Arachnida Cuvier, 1812 | |||
| Populærnavn | |||
| edderkoppdyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Underrekke | Klosaksdyr | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 60 000 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Edderkopper utgjør den mest kjente og én av de største delgruppene av edderkoppdyrene. I antall arter er middene sannsynligvis en enda større gruppe. I Norge forekommer dessuten vevkjerringer og mosskorpioner. De resterende delgruppene, hvorav skorpionene er best kjent, er kun kjent fra varme strøk. Skorpioner ser ut til å være søstergruppen til alle de resterende edderkoppdyrene.
Søstergruppen til edderkoppdyr er dolkhalene. Havedderkoppene har også vært antatt å være nært beslektet med edderkoppdyr (i så fall som søstergruppe til dolkhaler pluss edderkoppdyr). Derfor sammenfattes dolkhaler, edderkoppdyr og havedderkopper ofte som edderkoppdyr i vid forstand (Chelicerata). Men dette er så langt ikke godt nok dokumentert. Det kan også hende at havedderkoppene ikke er nærmere beslektet med edderkoppdyr enn med andre leddyr. Det vitenskapelige navnet Arachnida kommer fra Gresk mytologi. Kvinnen Arakhne var så flink til å spinne at det gikk til hodet hennes. Hun sa at hun var flinkere til å spinne enn Athene (en gresk gudinne). Da ble Athene så sint at hun forvandlet henne til en edderkopp.
Hos alle edderkoppdyr i vid forstand finner man
Antennene («følehorn») som leddyrenes stamart sannsynligvis var utstyrt med, må ha gått tapt i edderkoppdyrenes evolusjon.
Det fins også mange fellestrekk (homologier) for de egentlige edderkoppdyrene (Arachnida):
Flere egenskapene har gjennomgått endringer eller gått tapt i enkelte delgrupper. Blant annet finner vi boklunger kun hos skorpioner, edderkopper, amblypyger og svepeskorpioner. Hos de andre gruppene er boklungene byttet ut med ånderør. De fleste edderkopper har både boklunger og ånderør. Majoriteten av midd (flått er et av unntakene), enkelte bittesmå edderkopper og en gruppe palpigrader (familien Eukoeneniidae) mangler også ånderør, og puster kun gjennom hudskjelettet.
Telson, en "hale" på det bakerste segmentet, finner vi hos skorpioner i form av en giftbrodd, og hos palpigrader og svepeskorpioner i form av et sanseorgan kalt flagellum. Ved basis av flagellum har svepeskorpioner kjertler som produserer en væske som inneholder eddiksyre, og som kan sprutes ut for å avskrekke fiender.
Kjemisk forsvar finner vi også hos vevkjerringene i form av stinkkjertler som får dem til å smake og lukte vondt skulle de føle seg truet.
Gift til jakt og forsvar har kun utviklet seg hos edderkopper, skorpioner og mosskorpioner. Flere arter flått har dessuten et spytt som inneholder nervegift.
Evnen til å produsere silke har oppstått hos edderkopper, mosskorpioner og flere typer midd, bl.a. spinnmidd.
Hannene hos de ulike ordenene har utviklet forskjellige måter å befrukte hunnen på. Kun hos vevkjerringer og noen midd har hannen penis. Hunnen hos vevkjerringer har også eggleggingsrør. Skorpioner og enkelte midd føder levende unger, mens de resterende gruppene legger egg.
Inndelingen følger . Plasseringen av gruppen havedderkopper (Pycnogonida) innenfor eller utenfor Arachnida er usikker.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
