From Wikipedia, the free encyclopedia
Trubadurdiktning er en gammeloksitansk skalde- og sangdikttradisjon som blomstret i sydfranske områder i høymiddelalderen (1100–1350), og som danner utgangspunktet for lignende tradisjoner i andre europeiske land, eksempelvis nordfransk trouvèrediktning og tysk minnesang.
 | Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i Trubadur#Etymologi. (Diskusjon). |
Det oksitanske ordet trobar betyr å finne opp, senere mer spesifikt i betydningen å skrive dikt og komponere sanger. I det oksitanske språkområdet ble en mannlig utøver av denne dikteformen kalt trobador, en kvinnelig trobairitz. Gammelfransk trover tilsvarer trobar, og noe etter trubadurdiktningen blomstret en tilsvarende tradisjon i områdene nord for Loire som kalles trouvèrediktning og som ble skrevet på languedoilsk språk.[1] Det oksitanske trobador ble i det nordfranske språkområdet troubadour, hvorfra trubadur.
Vilhelm IX av Akvitania (1071–1127) regnes som den eldste trubadur det finnes bevarte verk av. Allerede i disse tidlige diktene fra slutten av 1000-tallet framstår trubadurtekstene som språklig, formalt og innholdsmessig forbausende høyt utviklet, uten at det finnes bevarte forløpere i andre romanske språk. Det antas likevel at Vilhelm sto i en lang tradisjon. Eble II av Ventadorn skal ha vært Vilhelms forgjenger, men ingen ting av Eble er bevart.
Orderic Vitalis bemerker at Vilhelm komponerte sanger om sine erfaringer fra korstoget i 1101, noe som kan være den første samtidige referansen til trubadurenes lyrikk. Orderic gav også det som kan være den første beskrivelsen av en trubadurs forestilling, et øyenvitnes beretning av en av Vilhelm IX's framføringer:
Picauensis uero dux … miserias captiuitatis suae … coram regibus et magnatis atque Christianis coetibus multotiens retulit rythmicis uersibus cum facetis modulationibus. (X.21)
Den Poitevinske hertug … hans lidelser i fangenskap … foran konger, fyrster og kristne forsamlinger, mange ganger sunget med rytmiske vers og vittige vendinger
Det finnes noen mulige forbilder til trubadurdiktningen i latinsk kulturtradisjon, spesielt i musikk- og litteraturmiljøet i klosteret Saint-Martial ved Limoges, men med tanke på kompleksitet og kunstferdighet går trubadurenes sofistikerte rim- og strofeteknikk langt ut over de mulige tilknytningspunktene med latinsk diktekunst.
Trubadurdiktningen inneholder et bredt spekter former som ble kopiert og videreutviklet i gammelfranske, gammelitalienske og middelhøytyske dikt, og som ble en slags kanon med pregende innflytelse på den lyriske hoffpoesien i middelalderen.
Noen eksempler på trubadurdikteformene:
| Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i Trubadur#Kjente trubadurer. (Diskusjon). |
Navnene på ca. 450 sydfranske trobadorer/trobairizer er kjent. De hadde svært variert bakgrunn og tjente til livets opphold på ulike måter. De framførte sine sanger og annet i ulike sosiale sammenhenger, men i rollen som trubadur var de engasjert ved fyrstehoffene; mange av dem reiste mye mellom de europeiske hoffene. En god trubadur sto høyt i anseelse ved fyrstehoffene, og enkelte fyrstene var selv trubadurdiktere, men sannsynligvis ble sangene deres framført av musikere av lavere sosial rang, såkalte joglars.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
