art av spurvefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Topplerke (Galerida cristata) er en fugleart i lerkefamilien (Alaudidae) og inngår i slekten Galerida. Arten er utbredt i den sørlige halvdelen av Eurasia og den nordlige delen (fra og med Sahel) av Afrika. Hele 35 underarter anerkjennes foreløpig (inndelingen er omdiskutert og trenger revidering), men mer enn 60 har blitt beskrevet.[4]
| Topplerke | |||
|---|---|---|---|
_Hungary.jpg) G. c. cristata (nominatformen)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Galerida cristata (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| topplerke[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Underorden | Sangfugler | ||
| Familie | Lerkefamilien | ||
| Slekt | Topplerker | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig[2] | |||
| Norsk rødliste: | |||
 RE —
Regionalt utdødd | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, semi-tørr til tørr savanne og halvørken, men ikke ørken | ||
| Utbredelse: | Eurasia og Afrika | ||
 farge | |||
Topplerka er mellomstor; måler cirka 17–19 cm og veier cirka 35–50 g.[4] Fjærdrakten er oliven-sandfarget og mørkere grå-/olivenbrun på oversiden og lys gulhvit i buken. Den varierer med underarten og utbredelsen. Arten har en karakteristisk fjærtopp på hodet som kan reises. Nebbet er relativt langt og svakt nedoverkrummet.[4]
Topplerka regnes som standfugl i det meste av sin utbredelse, men fugler som hekker i et begrenset område sør for De pontiske fjell, sørøst av Svartehavet, er trekkfugler.[2] Arten krever store mengder barmark eller tørt beite, som dekker cirka 50 % av markoverflaten. Den finnes ofte langs veikanter og på lignende åpne, tørre steder, for eksempel jernbaneområder. Den synkende bestanden i Tsjekkia er veldig nært knyttet til menneskelige bosetninger, og spesielt i kommersielle soner.[4]
Nominatformen hekket i Norge på 1900-tallet, men den ble først observert i Trondheim vinteren 1880–1881.[5] Arten ekspanderte her fram til 1925.[6] Senere hekket arten blant annet i Osloområdet, men de siste reirfunnene ble gjort i Åkersvika ved Hamar i 1972 og 1974.[6][7] Senere er det bare gjort noen spredte observasjoner av arten.[5] Tilbakegangen i Norge henger sammen med en generell tilbakegang for arten i hele Nord-Europa.[7] I dag har arten status som regionalt utdødd i Norge,[3] men internasjonalt er den livskraftig.[2]
Topplerka eter typisk mest små virvelløse dyr om våren og sommeren, mens dietten gjerne består av frø og annet grønt materiale om høsten og vinteren. Dietten består mest av biller, men den eter også gresshopper, maur, ulike larver, snegler og edderkopper. Den eter mest frø fra ulike sorter ugress, men fuglene kan også spise en del korn. I så måte foretrekker topplerka frø og korn med en diameter under 1,4 mm. Ungene mates utelukkende med små virvelløse dyr.[4]
Arten er monogam, hekker parvis solitært og er territorial. I Norge hekket arten i mai, men hekkesesongen varierer fra mars til juni/juli, avhengig av utbredelsen. I Afrotropis hekker fuglen også til andre tider på året. Det er også vanlig med 2–3 årlige kull.[4] Hunnen bygger reiret alene, der hun gjerne legger 3–5 egg, av og til også seks egg.[4] Eggene klekkes etter 11–13 dager, hvoretter ungene mates og stelles i reiret av begge foreldrene i 9–10 dager.[4] Etter 15–16 dager begynner ungene å fly, og etter cirka 20 dager er de fullt flygedyktige.[4] Hekkesuksessen er imidlertid ganske lav, i det 30–40 % av ungene går tapt.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
