From Wikipedia, the free encyclopedia
Tipi (fra amerikansk-engelsk tepee)[1] er et kjegleformet boligtelt som tradisjonelt laget av bisonhud trukket over stokker og brukt av den nordamerikanske urbefolkningen bosatt på prærien i sentrale USA.[1] Det skiller seg fra koniske telt ved røykklaffene på toppen av strukturen. Selve låneordet tipi har kommet inn i amerkansk-engelsk fra dakota-[2] og lakotaspråkene[3] i den opphavelige betydningen «bolig, hus».[4]
Tipi som bolig er bemerkelsesverdig holdbar og ga varme og komfort til beboerne under harde vintre, var tørre i kraftig regn, og kjølig på varme sommerdager. Den var flyttbar, noe som var en viktig faktor siden de fleste av sletteindianerne var nomader. Tipen kunne demonteres og pakkes sammen på kort varsel når en stamme bestemte seg for å flytte videre, og kunne settes opp igjen like raskt når stammen fant seg et nytt egnet leirområde.
Historisk sett har tipi blitt brukt av bestemte urbefolkninger på prærien i de store slettene og kanadiske præriene i Nord-Amerika, særskilt de syv stammene til siouxfolket, så vel som blant iowa, otoe og pawnee, og blant piegan (blackfeet), crow, assiniboiner, arapaho og slettecree.[5] De brukes også vest for Rocky Mountains av urfolk på platået (Pacific Northwest) som yakama og cayuse. De er fortsatt i bruk i mange av disse samfunnene, men nå først og fremst til seremonielle formål i stedet for dagliglivet. Moderne tipier har vanligvis et lerretsbelegg.[6]
Nordamerikanske urfolk har på stereotypisk vis brakt assosiasjoner til tipier, selv om stammer fra andre områder enn de store nordamerikanske slettene vanligvis bygget andre former for boliger. De som ikke har tilknytning eller har manglende kunnskap om nordmaerikanske urfolk har feilaktig trodd at alle urfolk i USA og Canada har på et tidspunkt bodd i tipier,[7] noe som ikke er korrekt, ettersom mange urfolk i USA og urfolk i Canada fra andre regioner har brukt andre typer boliger, det være pueblo (permanente bygninger i stein), wigwam (kuppelformet hytte av treverk), hogan (permanente bolig i ulik størrelse med trevegger dekket av leire), chickee (permanente boliger på stolper, hevet gulv, stråtak og åpne sider) og langhus (permanente boliger for flere familier).[6]
En tipi skiller seg fra andre koniske telt ved røykklaffene på toppen av strukturen.[8][9][10] Tipien er slitesterk,[11] gir varme og komfort om vinteren, er kjølig i sommervarmen, og er tørr under kraftig regn.[12][13] Tipier kan demonteres og pakkes bort raskt når det er behov for å flytte og kan settes raskt opp igjen når et nytt egent område er funnet.[14] Historisk sett var denne mobiliteten viktig for sletteindianerne med deres til tider nomadiske livsstil.[15] Stammene ville ha velorganiserte leirkretser av familieenheter som bor i flere tipi, arrangert i rekkefølge avhengig av rangering eller roller i familieenheten, samfunnet eller seremonien.[16] Vanligvis vender døren og leiråpningene østover i retning soloppgangen.[16]
En typisk familietipi er en konisk, bærbar struktur med to justerbare røykklaffer, og med flere stolper. Lewis Henry Morgan (1818–1881) bemerket at tipiens rammer besto av 13 til 15 stolper som var 4,6 til 5,5 meter høye. Disse stolpene, «etter å ha blitt bundet sammen i de små endene, heves oppreist med en vri for å krysse stolpene over festene.»[17] De som satte dem opp trakk de nedre endene ut for å danne en sirkel på omtrent 3 meter i diameter på bakken. De strekker et dekke av garvede og ugarvede bøffelskinn, sydd sammen, over rammen, som de deretter fester med staker i bunnen. Morgan beskrev at på toppen er det en ekstra hud justert som en krage, slik at den er åpen på vindsiden for å slippe ut røyken. En lav åpning er etterlatt som en inn- og utgang, og som er dekket med en ekstra hudklaff som kan åpnes og lukkes. Ildstedet og opplegget for liggeplasser er de samme som hos ojibwafolket, men gress brukes i stedet for grener fra gran eller hemlokk.[17]
Vrifuru er det foretrukne treet på de nordlige og sentrale slettene og virginiaeiner på de sørlige slettene.[18] Tipier har et avtakbart deksel over strukturen. Dekselet har historisk vært laget av bisonskinn, foruten et valgfritt skinn- eller tøyfôr, og en lerrets- eller skinndør av bisonkalver. Moderne hytter er oftere laget av lerret.[19]
Tau, historisk framstilt av råskinn, og trepinner er nødvendig for å binde stengene, lukke dekselet, feste fôringen og døren og forankre den resulterende strukturen til bakken. Tipis skiller seg fra andre telt ved to avgjørende elementer: åpningen på toppen og røykklaffene, som lar beboerne varme seg og lage mat med åpen ild; og foringen som først og fremst brukes om vinteren, som isolerer. Tipier ble utformet for for å være enkle sette opp og lett å bli ta ned for å kunne flytte leiren for å følge viltvandringer, særskilt bison. Etter at de ble demontert, ble tipi-stengene brukt til å sette sammen en hunde- eller senere hestetrukket travois, en slepebør som ble lastet med ekstra stenger og annet som ble fraktet videre.[6]
Tipi-trekk er laget ved å sy sammen strimler av lerret eller garvet skinn og kutte ut en halvsirkelformet form fra den resulterende overflaten. Trimming av denne formen gir en dør og røykklaffene som lar beboerne kontrollere skorsteinseffekten for å drive ut røyk fra ildstedene deres. Tradisjonelt fôr i gammel stil var huder, tepper og rektangulære tøystykker som hang rundt 1,2 til 1,5 meter over bakken bundet til stengene eller et tau.[8]
Historisk sett var de fleste tipiene i en landsby ikke malt eller dekorert. Malte tipier skildret ofte bemerkelsesverdige historiske kamper og inneholdt ofte geometriske framstillinger av himmellegemer og dyredesign. Noen ganger har tipier blitt malt for å skildre personlige opplevelser som krig, jakt, en drøm eller visjon. Når det ble avbildet visjoner, ble «først gitt seremonier og bønner, og deretter fortalte den som drømte det for prestene og vise menn i samfunnet. De som var kjent for å være dyktige malere ble konsultert, og det nye utformet ble laget for å passe anonymt inn i det tradisjonelle rammeverket til stammens malte tipier.»[20]
I løpet av den senere tiden i reservat malte pensjonerte krigere på lerretdekkende tipier som skildrer forskjellige hendelser i stammens istorie, herunder også kamper med amerikanere. En av dem var He Nupa Wanica (Joseph No Two Horns), en kriger fra hunkpapa-lakota som kjempet i 40 slag, også slaget ved Little Bighorn,[21] Han var en slik kunstner som var kjent for sine mange tipi-malerier, skjold og hestebilder som nå er på amerikanske museer.[22]
Stammer i dag bruker tipier også som et middel til å formidle tradisjonelle, vitenskapelige og psykologiske læresetninger. Stammene tilhørende siksikafolket (blackfoot) nasjonens verdensbilde er basert på formen til en tipi, noe som inspirerte Maslows behovspyramide.[23][24] I cree-samfunn kan tipiene representere kvinners makt og deres rolle som grunnlaget for familieenheten.[25] I lakotasamfunn blir ungdom lært hvordan man setter sammen tipier, der hver stolpe representerer ulike tradisjonelle dyder, og de blir samtidig undervist i geometri og teamarbeid.[26]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
