From Wikipedia, the free encyclopedia
Tidevannkraft er en form for kraftproduksjon hvor tidevannet produserer energi ved å drive en generator. Siden middelalderen eller romersk tid har mennesker installert tidevannsmøller, en slags tidevannsdrevne vannmøller, og i moderne tid er tidevannskraftverk med turbiner installert både i Frankrike, Storbritannia, Canada, Norge, Kina og Sør-Korea. Det er store potensialer for utnyttelse av tidevannsenergi i trange sund slik som Gibraltarstredet, Bosporos, Messinastredet, osv. Tidsvannskraftverk passer også godt på steder med stor forskjell mellom flo og fjære, som eksempelvis i Fundybukta, Severn og Biscayabukta. Tidevannskraft lider under en syklisk energikilde som ikke er jevn, men varierer med et antall intense faser gjennom døgnet samt knyttet til månefasene (springflo, nippflo).
Det er i hovedsak tre metoder som er blitt brukt for å utnytte denne energien.
Hydra Tidal Energy Technology AS i Harstad har utviklet prototypen Morild II[1], et flytende tidevannskraftverk som kan utnytte havstrøm og tidevann på større dyp og likevel være i overflateposisjon. Morild II er satt ut i Gimsøystraumen i Lofoten og er verdens første flytende tidevannskraftverk.
Hammerfest Strøm AS installerte en 300 kW prototyp – Kvalsundet tidevannskraftverk i Kvalsundet ved Hammerfest i 2003.[2] Der er det laget et tidevannskraftverk med en turbin, som var verdens første tidevannsturbin som konverterte bevegelsesenergien i tidevannet om til elektrisitet og leverte denne til energinettet. Turbinen leverer ennå strøm og gir viktig kunnskap til selskapet. Hammerfest Strøm utvikler også en turbin på 1 MW til skotsk farvann, og arbeider mot kommersialisering i 2012. Turbinene er installert på havbunnen og gir ingen visuell forurensning, og tillater skipstrafikken å gå som normalt.
Tidevannskraftverk egner seg best på steder med meget stor forskjell mellom flo og fjære, spesielt i smale sund, eller ved utløpet av trange bukter og laguner. Slike steder omfatter for eksempel Strangford Lough i Storbritannia, hvor det er et anlegg installert i 2008. Verdens første kommersielle tidevannskraftverk er La Rance tidevannskraftverk, som ble åpnet 1966 i utløpet til elven Rance i Frankrike ved byene Dinard og Saint-Malo som ligger på Normandiekysten ved Den engelske kanal. Det har vist seg at ved å føre vannet som flør gjennom turbinene klarer man ikke å fylle reservoaret optimalt. Derfor blir bare det vannet som strømmer ut av reservoaret anvendt til elektrisitetsproduksjon. Kraftverket har tildels store miljømessige ulemper.
Kommersielle og prototype tidsvannskraftverk omfatter:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
