From Wikipedia, the free encyclopedia
Thorvald Boye (født 1. februar 1871 i Arendal, død 10. desember 1943) var en norsk høyesterettsdommer og ekspert på folkerett, som også underviste og skrev lærebøker.
Thorvald Boye | |||
---|---|---|---|
Født | 1. feb. 1871 Arendal | ||
Død | 10. des. 1943 (72 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, jurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Thore Albert Boye | ||
Nasjonalitet | Norge |
Etter å ha tattexamen artium i 1899 avtjente han verneplikten i 1890. Han ble cand.jur. i 1894, og fra 1895 var han sorenskriverfullmektig.[1] Fra 1897 var han ansatt i Justisdepartementet. Han hadde også studieopphold ved universitetene i Berlin, Genève og Paris, samt to opphold i London henholdsvis i 1899–1900 og 1903–05. Forskningen ledet blant annet frem til en avhandling om internasjonal privatrett som sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1901. I 1911 ble han forfremmet til byråsjef. Året etter ble han dr.jur. for avhandlingen «De væbnede Neutralitetsforbund» og tilsatt som lærer i statsrett og folkerett ved Den Militære Høiskole, der han var frem til 1935. Han underviste også deltid ved Universitetet i Oslo.
Fra 1913 var han i det nyopprettede Sosialdepartementet.[2] Fra 1917 var han ekspedisjonssjef og fra 1922 høyesterettsdommer.
Thorvald var sønn av Albert Boye (født 1841) og Johanne Hanssen.[1] Han ble i 1907 gift med Mia Esmarch (1880–1966), søster til diplomaten August Esmarch. Thorvald og Mia var foreldre til diplomaten Thore Albert Boye (1912-99), hvis sønn Thorvald Boye (født 1946) også er jurist.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.